Det nærmet seg den mørkeste dagen i året. Men lyset var intenst, og fargene spraket - også etter solnedgang. Det hele var nødvendigvis vakkert.

• Innimellom inviterer jeg til BEVEGELSE - en vandrebeskrivelse, et turtips eller en vakker endringsinspirasjon. Ta det som du selv vil, og husk at om du lar deg inspirere til vandring eller endring så er noe av moroa å finne ut av det som ikke er nevnt her.

Egentlig var den siste fredagen før vintersolverv som skapt for en skøytetur på vannene i Østmarka.

Ved Nøklevann møtte jeg Fabio som målte istykkelsen til bortimot 15 centimeter - og det frista å sette etter ham der han suste østover fra Bråten og forsvant rundt Danskeodden.

Men det var den langsomme bevegelsen jeg hadde sikta meg inn mot denne dagen, og jeg ville følge sakte etter kameraet mitt. Jeg ønsket å fange en annen stemning enn den man møter i full fart over isen.

(Teksten fortsetter under bildene.)

Isen lever

Så jeg lot turstøvlene bære meg tuslende over isen, denne frostmassen som stadig beveger seg og endrer form, farge og tekstur mens den kikker opp på meg.

Innimellom gapte den med taggete tanngard, men til tross for de blanke speilbildene holdt jeg meg tørrskodd.

(Teksten fortsetter under bildene.)

Soloppnedgang

Å vandre på isen en dag i siste halvdel av desember er som å leve i en soloppgang som aldri tar helt av før den sklir umerkelig over i en solnedgang.

Jeg fikk det for meg på formiddagen at jeg skulle komme hjem med 42 bilder det går an å vise fram - og slikt tar jo litt tid - og brått var sola nesten borte igjen.

Så jeg snudde ryggen til selve Nøklevann, runda Hovedøya, heiv innpå et forsinka lunsjmåltid ved Beverøya og stoppa ved Kongleøya med utsikt til rekka av småtrær som i årevis har knepet seg fast i torva nord i Sørlimyra.

(Teksten fortsetter under bildene.)

Stillstand

Det ser ut som om all energi har gått til å holde stand, for høyden på trærne har forandra seg lite på 13 år.

Jeg liker å dvele ved denne delen av myra. Stillstanden her, som denne ettermiddagen ble godt forsterka av et nesten urørlig tåkelag, pusser ut det som måtte være av eventuelt tankekaos.

Dette er stedet du forlater i blåtimen med ordløse stillbilder på netthinna.

(Teksten fortsetter under bildene.)

Kjærlighetsgnag

I frosten ligger kjærligheten begravet. Det er jeg sikker på.

En vakker dag smelter jeg sammen med den for godt.

I mellomtida vil jeg gnage meg langsomt innover istedenfor å la meg sluke rått.

I do not wonder at a snowflake, a shell, a summer landscape, or the glory of the stars; but at the necessity of beauty under which the universe lies.

- Ralph Waldo Emerson -