Ukas bilde viser sønnen min på ei strand vest i Algarve. Hans dybde står i stil med Atlanterhavets.

• Ved slutten av hver uke presenterer jeg BLIKK - ukas bilde (eller bilder) med peker til galleriet her på “WALK - the world at our feet”.

For noen få dager siden ble det avgjort at utstillinga mi - som er blitt utsatt et par ganger på grunn av smittevernsrestriksjoner - kommer opp på veggene hos Galleri Kunstgress i Oslo i slutten av januar. “Beleza”, som er det portugisiske ordet for “skjønnhet”, viser fotografier fra oppholdet mitt i Tavira og omegn i perioden august 2017-april 2018.

Jeg ønsker alle velkommen til en trygg og god opplevelse i Grønnegata 4a torsdager 16-21, fredager 16-21, lørdager 11-18 og søndager 11-18 i perioden 28.januar-7.februar.

I anledning den forestående utstillinga vil jeg bruke litt plass på Portugal-bildene mine her i bloggen de nærmeste ukene.

Min sønn fortelleren

Bølger fra Atlanterhavet slår inn mot sandstrendene vest for Carapateira. Det er april 2018, og Bendik og jeg er på rundtur i Algarve, i en leiebil. Innimellom stopper vi for å gå oss en tur.

Bendik minner meg litt om hovedpersonen i regissør Henning Carlsens filmversjon av Knut Hamsuns “Sult” - det er noe med klærne, og det er jo også dette at sønnen min er en historieforteller.

Helt siden han som toåring satt i en krok i stua og lagde dramatiske scener med små Lego-figurer har Bendik vist at han har noe på hjertet som må få komme ut. Han har lagd små improviserte teaterforestillinger - etterhvert og så med sin lillesøster - han har tegna og produsert bunkevis med tegneserier, han har spilt musikk av ymse slag og komponert konseptalbum til banda sine, han har fotografert og laga video-blogg.

Da han besøkte meg i Portugal april 2018 hadde han søkt om opptakt på forfatterstudiet i Tromsø, og der kom han også inn.

Sin egen vei

Det er ingen enkel ting å leve av å fortelle historier. Jeg veit ennå ikke om det er det Bendik kommer til å holde på med hele livet, og jeg veit heller ikke hvor sterkt ønsket hans er om noe slikt.

Nå bor han i Danmark og forbereder seg på studier i litteraturvitenskap. Og han snakker om greskstudier. Han er ute på sin egen reise, og hvilken interesse skulle jeg ha av å korrigere retningen på den?

Jeg er glad så lenge han har det bra og gjør det som passer han best. Det ville aldri falle meg inn å oppfordre sønnen min til å bli verken jurist eller økonom, men vi to har snakka om at det kan være at han kan bruke fortellergavene sine til undervisning.

Og det er fint når veiene våre kryss en gang i blant.

En gammel, ung mann

Det er med glede jeg spoler tilbake til disse bildene fra Algarve som ble tatt for nesten tre år siden.

Jeg koser meg i Bendiks selskap, og jeg tenker ofte på at dersom det skulle være slik at sjelen vår lever flere liv - ja, da har nok Bendiks sjel vært innom flere liv enn min. Av og til er han som en godt voksen mann i ung kropp, mens jeg er det motsatte. Og da er det alltid noe å lære for meg.

Det er vakkert å ha en sønn som Bendik.

Se flere bilder fra Portugal i albumet:

https://www.walktheworld.no/portugal