Drømmen om Tavira. Del 4: Madrugada
Jeg vil ta deg med på en reise gjennom morgengryet, en visuell vandring gjennom en februar-uke i Algarve i 2018.
Madrugada er timen før soloppgang, timen som gir deg et lite forsprang på dagen, uka og livet dersom du suger den til deg ofte nok. (Alle foto: Harald Bratland Carlsen/WALK)
13.-15.november i år arrangerer jeg utstillinga "Beleza" på Galleri Kunstgress i Oslo (sjekk arrangementet https://www.facebook.com/events/3898474726833271). Som opptakt vil jeg her på bloggen servere en historie i flere deler som forteller om oppholdet mitt i Algarve i 2017-2018. Det var da de fleste fotografiene til utstillinga ble tatt.
Del 1 kan du lese her: https://www.walktheworld.no/blogg/drmmen-om-tavira-del-1-sju-lange-r-fr-avreise
Del 2 er her: https://www.walktheworld.no/blogg/drmmen-om-tavira-del-2-tegne-sin-egen-mandala
Del 3 finner du her: https://www.walktheworld.no/blogg/drmmen-om-tavira-del-3-p-toppen-av-verden
Bildet over er tatt fra taket på vindmølla på toppen ved Vale Covo i Tavira kommune etter nettopp en slik madrugada-time med utsikt mot Cádizbukta. Det var denne morgenen broren min skulle reise tilbake til Norge etter at han hadde besøkt meg en uke i Algarve. Vi hadde bak oss en variert uke, og det var en Henning full av inntrykk som så sola stige i sørøst.
Vil du gjøre ditt neste opphold i Portugal til en oppvåkning, kan du hente tips fra det som kommer under her. En vakker dag vil det la seg gjøre å kopiere turen for den som vil.
Ta gjerne med deg en lillebror på turen, så får du noen å leke med.
Etter at du har tatt tog og buss fra Tavira til flyplassen ved Faro, leier du bil og kjører til Pedras del Rei. Der putter du broren din inn i det som kanskje er Europas eldste oliventre, minst 2000 år gammelt.
Om kvelden spiser dere middag i en ombygd vindmølle to mil nord for Tavira, eller et annet hyggelig sted i nærheten.
Første dag
Neste dag tar dere turen til Castelo de Tavira og ser på utsikten over byen. Dette er forresten også et fint madrugada-sted.
Ved Igreja de Nossa Senhora da Ajuda ou de São Paulo løfter dere blikket og hilser på duene som tror de bor i et fuglefjell (for det gjorde duene før menneskene begynte å bygge store hus).
Kjenner du en fiolinist som heter Roy, viser du broren din hvor vakkert han spiller der i skyggen nær Ponte Romana.
Så setter dere snuten mot det gamle fiskerkomplekset og ankermonumentet ved Praia do Barril…
…tusler litt rundt på den vakre stranda…
…og gjemmer dere bak det dere finner av skjell og annet vrakgods.
Så triller dere inn forbi Santa Luzia.
Andre dag
Neste morgen pakker dere kofferten etter ei ny natt i vindmølla og litt utsikt over Vale Covo etter frokost…
…tråkler dere gjennom småveier i fjellheimen…
…bestemmer dere for å kjøre vestover i Barranco do Velho…
…og stopper kjapt for en kopp på den lokale tavernaen.
Så strekker dere på beina i Salir…
…funderer litt på hvor påskeeggene egentlig kommer fra…
…teller trappetrinn og vinduer på én-to-tre…
…titter tilbake på hus…
…og lover denne fyren at dere skal anbefale folk som i framtida kommer til Salir på kveldstid, å bruke overnattingstilbudet hans.
Matpausen tar dere i idylliske Alte…
…der husene har særpreg…
…og Renata sikkert har malt ferdig landsbyens kunstløype for lenge siden.
Sykkelkafeen i svingen byr på snadder til tobeinte…
…og sitter du lenge nok der, kommer sikkert Baltazar forbi og tar seg en pils igjen.
Baltazar har bare fire bein, men når broren din gjemmer seg på fortauet bak, ser det ut som han har flere.
Tredje dag
Bela Vista er stedet for søvn i Monchique etter en kveld på middagsrestaurant uten kamera, men med fotball på skjermene og lokale helter ved bordene. Og broren din trekker madrugada-hanskene på før soloppgang…
…snuser inn litt fjelluft…
…og avslutter natta for godt.
Ved Monchique ligger Fóia, Algarves høyeste punkt, 902 m.o.h.
Her kan du på en klar dag kanskje skimte flyene som skal nordover til Oslo…
…du kan beundre Portimão på avstand - noe som kanskje er like greit…
…og på vei ned bakkene triller dere inn på en restaurant som serverer Porco Preto, svart gris, dere lar den smelte på tunga mens Lagos hvisker i det fjerne. Og broren din, som aldri har smakt slikt før, ser lenge på deg, svelger, og sukker et frydefullt “takk”.
Broren din ser nok frem til å nærme seg vestkysten…
…der den steingamle byen Aljezur klamrer seg fast til en knaus…
…innbyggerne har solide siestaer…
…og motstanden mot oljeboring langs kysten er godt synlig.
Slottet på toppen av knausen er mer enn 1000 år gammelt…
…det har Our Lady of Dawn som skytshelgen…
…
…og rent fysisk er hele slottsknausen med gamlebyen omringet av ei elv.
Så den nye delen av Aljezur har grodd opp et solid steinkast nærmere fjellene ved Monchique.
Rushtrafikken rundt Igreja de Misericórdia er ingenting å snakke om sammenligna med jordskjelvet som herja Portugal i 1755…
…
…og katter som jages på dør…
…aner lite om dusjen det ikke ble noe av.
Broren din finner nok veien til topps for en pause hos Mó Veggie Bistro…
…før dere suser avgårde ut forbi Praia da Bordeira…
…til klippene ved Carapateira…
…og til fiskerne…
…som kan fortelle om enda høyere bølger.
Ved fyrtårnet på Cabo de São Vicente finnes ei tavle som kan friste noen hver til milelange stivandringer nordover…
…men hit er nok du og broren din denne gangen kommet først og fremst for…
… å se sola gå ned over Atlanterhavet…
…å finne klippekanten der barna dine poserte så fint nesten sju år tidligere…
…og å se lyset tennes i fyrlykta.
“Sagres by night” i februar er kanskje ikke det heftigste…
…men sengene er like gode hele tida.
Fjerde dag
Neste dags frokost tar du like gjerne utendørs i Vila do Bispo…
…før du entrer klippene ved Ponta da Piedade…
…låner ut broren din som fotograf til en venninnegjeng…
…og nyter utsikten inn mot Lagos ved Praia do Camilo.
I Lagos er serveringstilbudet variert…
…gjestene er ivrige…
…og nattelivet noe oppskrytt.
Femte dag
Så neste morgen våkner dere kanskje i den gamle vindmølla nord for Tavira igjen…
…rusler ned i dalen på frokostslang…
…får nærkontakt med korktrærne…
…og unngår så vidt å tråkke på små krabater - som for alt dere veit kanskje bor i korktrær, eller i det minste drømmer om det der de svinser rundt på bilveien.
Og brått kommer du på at du ikke må glemme å vise broren din de vakre strendene ved Cacela Velha…
…der hotellbyen Monte Gordo og brøkdeler av Spania skimtes i det fjerne…
…mens høyden med “slottet” og kirka er allstedsnærværende.
I Tavira inntar dere tidenes dessert i den gamle markedshallen.
Sjette dag
Og når så regnet daler ned fra sky den siste hele dagen, søker dere ly i Santa Catarina da Fonte do Bispo…
…under vaskeritaket i Rua do Lavadouro…
…og svømmer inn i solnedgangen i en ekte cataplana.
Sjuende dag
Og den siste morgenen står han altså der, broren din, på toppen av vindmølletaket, og venter på at sola skal stå opp for siste gang denne uka.
Du trenger ikke fortelle han at Madrugada er mer enn et norsk rockeband, for han har mange andre inntrykk å bearbeide.
Og du trenger ikke fortelle han at du snart kommer til å forlate vindmølla.
Men du gjør det kanskje likevel, under en ny soloppgang.
Ekstratips 1: Reis motsatt vei og overnatt i Lagos og Arrifana neste gang du tar turen.
Ekstratips 2: Stå opp to timer før soloppgang hver morgen, så er du helt sikker på å få en smak av madrugada.
—-
(Del 5 av “Drømmen om Tavira” kan du lese her på bloggen kommende tirsdag.)
GANGBART: I forkant av hver helg vil jeg fortelle om en tur det går an å ta til fots. Det kan bli korte forslag og lange forslag, noen humpete og noen flate. Poenget er at vi kommer oss på beina og går. Denne gangen blanda jeg inn mye bilkjølring, men det ble jammen noen kilometer med vandring i løpet av uka også.