Oppskrift på vellykka rusletur: 1. Gå inn på ut.no sitt kart et godt stykke nordøst for Oslo. 2. Finn et skogsområde mellom bondebygdene som ser ut til å være noen kilometer i alle retninger. 3. Ta på turtøy, pakk sekken med snadder, og reis dit med broren din.

• Innimellom inviterer jeg til BEVEGELSE - en vandrebeskrivelse, et turtips eller en vakker endringsinspirasjon. Ta det som du selv vil, og husk at om du lar deg inspirere til vandring så er noe av moroa å finne ut av det som ikke er nevnt her.

Vi visste liksom ikke helt hvor vi skulle ta veien på påskeaftensmorgen. Brørdrene Bratland skulle på vandringstur, på dagstur, på nye bravader - og helst i en skog - men vi hadde lyst til å styre unna de store folkemengdene i Oslomarka.

Vi ville se noe nytt - selv om skog på Østlandet gjerne er lik både her og der - og denne dagen landa blikket mitt på et lite løypenett på ut.no sitt kart over Hvamsåsen, på nordvestsida av Glomma, mellom Sørumsand og Vormsund.

Jeg viste vei for broren min som satt bak rattet, og han fikk nesten ikke vite noe før vi parkerete i skogkanten. Hverken Henning eller jeg kunne huske å ha vært der før. Og da var alt som det skulle være, klappet og klart for Brødrene Bratlands Bravader.

Ved Henni gård

Hvam idrettslag har laga en inngangsinvitasjon til Hvamsåsen-området ved Henni gård. Det syns Henning er ganske så festlig idet han plasserer bilen i ei slags grøft. “Ng”, sier Henning, på en litt rar og nasal måte når han stiller seg poserende opp ved skiltet - og jeg skjønner ingenting.

Det samme kan det være. Nå skal vi på tur.

Så vi begynner å gå inn grusveien, passerer bommen og tar til høyre og nordover forbi Tangen der en mann med hund stopper motorsaga si og ser etter oss. Foran oss ligger et småkupert område i kommunene Nes og Ullensaker.

Over Jagastadfjellet

Vi tusler gjennom mørk skog, passerer Henriksenhytta - uten å se snurten av Henriksen - og tar sikte på Jagastadfjellet i håp om å få litt utsikt over gårdsområdene rundt Glomma. Terrenget er lettgått og etter hvert ganske lyst og furukollevakkert på vei oppover.

Og idet vi forlater stinettet ved Jagastadfjellet, tråkker vi inn i et flatehogstfelt som gir oss litt utsikt nordover. Men høye trær hindrer utsikt mot Glomma i sørøst.

Henning får lyst til å “bushe” i tråd med sitt indre kompass - han vil finne et sted der stier møtes en liten kilometer mot nord, på høyde med Hvamseter og tjernet - og jeg følger etter mens jeg tenker: “Ng?”.

Ved Hvamsetertjernet

Vi fanges til slutt opp av stinettet igjen, tar en snarvei mot det åpne området der Hvamseter en gang stod. “Ng”, utstøter Henning idet han på bravade-vis hiver seg over gjerdet.

Det nærmer seg lunsjtid. Vi har til nå ikke møtt andre turgåere, men de gode plassene i vannkanten på østsiden av tjernet er faktisk opptatt av andre. Etter hvert treffer vi også på et par barnefamilier med solid koseturoppakning. En rask kikk på kartet forteller meg at det ikke er langt til boligområdet ved Neskollen, som ligger nærmere E16 som går mot Kongsvinger, og utfartsparkeringa ved Udnes er heller ikke langt unna.

Til slutt finner vi en knatt i nordenden av tjernet der vi kan sitte mer eller mindre i sola.

Hvilestund i trugefart

Så sitter vi der med hver vår matpakke, og Henning byr på nybakt kake, mens jeg deler av mine påskegule hjemmelagde vafler.

Vi snakker om truger - jeg har nemlig hatt en åpenbaring av en trugetur et par dager tidligere - og funderer på om slike hjelpemidler kunne ha tatt oss tørrskodd rundt i myrområdet her nord i Hvamsetertjernet, eller hvorsomhelst egentlig.

Som vanlig ender vi opp med noen flere spørsmål enn svar. Og folk som går forbi på stien nikker forsiktig til oss. Men kaka var god og vaflene likeså.

Så letter vi på likene og rusler sørover, opp på furukollene vest for tjernet.

Nær Fåmåsan

Skogen her er åpen og lett å gå i, og syklistene som en gang i tida installerte kunstige klopper og doseringer savna tydeligvis utfordringer her. Nå er stiene etter dem synlige, men installasjonene slukes snart av naturen igjen.

Når vi kommer inn i området rundt Fåmåsan, setter grantrær mer preg på omgivelsene, og stemninga renner over i det litt mer mystiske. Ved Hekseringen er det en solid bålplass, men ingen oppslag med forklaring på navnet.

Mens Henning skyter fart, stiller jeg meg rolig opp for å få svar på det jeg lurer på - og brått faller “Ng”-brikken på plass. Jeg bukker til bålplassen og hurtig-rusler videre.

Ved Røverskansen

Noe lengre sør kommer vi oss over til Holtfjellet, og her på toppen venter et historisk sted. Bratte skrenter og stup gjorde sitt til at en av Norges om lag 400 bygdeborger i sin tid ble anlagt her, og under mose og lyng skjuler det seg også menneskeskapte murer.

Bygdeborger ble brukt som tilfluktssteder i urolige tider, noen av dem fram mot middelalderen for om lag 1000 år siden.

Slike steder skal i litt nyere tid ha vært ynda steder for røvere å holde til. Her kunne de få oversikt over folketrafikken i distriktet, samtidig som de skjulte seg.

Ingen av oss kjenner på behovet for å gjemme seg altfor lenge på en plass som dette - og så frister et punkt et par steinkast unna: Prekestolen.

Ved Prekestolen

Vi sniker oss gjennom Røverdalen og kommer etterhvert ut til lysere omgivelser. Flatehogst preger flekkvis Hvamsåsen - så også her ved Prekestolen.

En mann med hund lunter forbi på avstand, nikker et lite “hei”, og blir borte mens vi stiller oss opp ved den lille steinrøysa som noen har lagt midt i hogstfeltet.

Hogstmaskinen har latt et skogholt stå igjen for å ødelegge utsikta mot Glomma, og vi ser ingen likehet mellom dette stedet og den litt mer kjente navnebroren i Rogaland.

En snartur via Gamle Hvam

Turen ned mot bilen på Henni går unna uten store sprell og historiske omveier, og idet vi kjører videre døper vi nabogården med det brune stabburet til “Ng”.

Henning ratter fornøyd videre mot breiere veier, og idet vi når fram til Hvamsvegen, ber jeg ham ta nordover. Når vi først er i strøket kan vi jo ta en kikk på Gamle Hvam Gård, museumsgården som foreldra våre forteller om at de har besøkt så mange ganger.

Tilbake i tid

Informasjonstavla på stedet forteller oss at sesongåpninga ikke finner sted før i slutten av mai, men vi tar oss den frihet å rusle rundt mellom bygningene på den gamle storgården.

Henning klatrer opp i svalgangshuset og forteller at han får en fornemmelse av at han har vært her tidligere. Og det er jo mye han kan ha fått med seg av familieturer etter at jeg flytta hjemmefra.

Måten han håndterer den gamle traktoren på er bekreftelse nok for meg.

Kløfta-burger

Vi svinger oppom Vormsund på jakt etter et sted å spise, men det hele ser så stengt ut på en tidlig påskeaftenskveld at vi heller fyker sørvestover på E16.

Og brått sitter vi på Kløfta, tett på E6, og fordøyer burgere og dagens vandring.

Ikke visste vi et døgn i forveien at vi skulle besøke både Henni uten Ng, Henriksenhytta, Jagastadfjellet, Hvamsetertjern og Hekseringen - for ikke å snakke om Røverskansen og Prekestolen.

Også Burger King på Kløfta, da - hvem skulle ha trodd det?

Det går helst bra, også til slutt, når Brødrene Bratland bare peker et sted på kartet og starter på sine bravader.

Selv om noen prøver å gi inntrykk av noe annet.