Skogen synger når isen legger seg; en hvinende vise om kulde og overgang kryper over tjern og innsjøer.

• Under vignetten ORDKNAPP SKJØNNHET presenterer jeg rett som det er tekst og bilder i vakker forening.
  

I selvransakelsens navn må jeg innrømme at jeg syns ord er verdifulle og nødvendige.

Men det kan fort bli for mange av dem, og den beste motvekta er å bevege seg inn i skogen. Tale er som kjent sølv, men taushet er gull.

(Bli med videre langs Ulsrudvann på bildene under!)

Minusgrader og solvarme

Onsdag fulgte jeg langsomt etter kameraet mitt til Østmarka, og sammen opplevde vi Ulsrudvann under et tynt snø- og isteppe. Seks-sju minusgrader i skyggen fant veien inn gjennom åpninger i bekledningen min, men sola varma i åpent lende.

Dermed gikk det fint å oppholde seg i lavt tempo på nordøstsida av vannet mens dusinvis av bilder smøg seg inn gjennom kameralinsa og landa på minnekortet.

(Teksten fortsetter under bildene.)

Overgangsrituale

Andre mennesker holdt seg på god avstand med ordene sine. Og da jeg satte meg ned for å spise lunsj og retta hørselen mot det åpnet vannet, ble jeg vitne til naturens egen overgangsrituale: Skogen synger når isen legger seg på Ulsrudvann; en hvinende vise om kulde og overgang kryper over tjern og innsjøer idet de fryser til nå i desember.

Om meteorologene ikke tar feil, vil isen i Østmarka trolig kunne løfte skøyteløperne fra bredd til bredd før Sølvguttene synger jula inn i år. Og det er gull verdt.

(Teksten avsluttes under bildene.)

Det nytter ikke med ord. Det nytter aldri med ord hvis du vil si noe.
Vi er flyktninger her i det fremmede – vårt morsmål er stillhet.

- Hans Børli -