Ikke veit jeg hvor maur skal når de går på vannet. Kanskje veit de det ikke selv heller. Men fram kommer de.

• Under vignetten ORDKNAPP SKJØNNHET presenterer jeg rett som det er tekst og bilder i vakker forening.

Juni har liksom hatt nok med sitt. Derfor har stillheten dominert her i WALKs bloggverden. Men her er et lite gløtt inn i den nære fortida:

Forsommeren er tida for viltert øyenstikkerliv ved Sørlimyra og Nøklevann, men øyenstikkere har en tendens til fyke sin vei når du nærmer deg dem. Her om dagen tok jeg derfor med meg kamera med telelinse til vannkanten, i håp om å fange noen bevingede øyeblikk på et slags nært hold.

Bruken av håndholdt kamera i kombinasjon med kraftig zooming gir lett uskarpe bilder, men jeg syns det kan ha en spennende effekt.

Øyenstikkerne dukker opp på bildene etterhvert, men det første som egentlig fanga oppmerksomheten min denne dagen, var en maur som prøvde å komme seg over “kanalen” mellom fastlandet og den flytende torva på Sørlimyra.

Mauren tok seg faktisk ganske raskt over vannoverflata, med en blanding av svømming og gåing - ja, det hele ble utført så målretta at jeg raskt la fra meg tanken om å strekke ut en reddende kjepp.

Jeg lot - i likhet med mygg og svermere - mauren være i fred på sin ferd.

Samtidig undra jeg meg over hva den skulle der ute på den flytende torva.

Mauren passerte flere vannliljeblad på sin ferd, og til slutt forsvant den ut av syne for meg. For alt jeg veit har den lille krabaten tromma sammen til tuebygging der ute.

Kos deg med resten av bildene!

Se flere bilder tatt med telelinse av øyenstikkere ved Sørlimyra i dette blogginnlegget fra desember 2020: https://www.walktheworld.no/blogg/2021-at-our-feet-del-2

Bakom en blåne eller to ser jeg menneskene leve i pakt med naturen - ikke i tilbakegang, men i en framgang der gjensidig tillit, samhørighet, frihetsbalanse, fred og livsglede dominerer verden.

- Harald Bratland Carlsen -