2021 ligger der for våre føtter, så uoppdaga og prisylfe som bare det. Kan man gjøre annet enn å glede seg?

• I 2020 presenterte jeg bloggtekster under kategorinavnene “SKRITT FOR SKRITT”, “GANGBART” og “POSTKORT”. Nå fjerner jeg disse og innfører tre nye som gir rom for mer lek og undring.

• Ved slutten av hver uke vil jeg presentere BLIKK - ukas bilde (eller bilder) med peker til galleriet her på “WALK - the world at our feet”.

• Så vil jeg etter helga by på BLEKK - en fantaserende, reflekterende eller filosoferende tekst der ordene bærer historien mer enn bildene gjør.

• Seinere i uka inviterer jeg til BEVEGELSE - en vandrebeskrivelse, et turtips eller en vakker endringsinspirasjon.

Det er mandag, vi skriver uke 1, og det er mulig å bestemme seg for at 2021 egentlig begynner i dag.

Helga vi nettopp har lagt bak oss, ble en slags avslutning på jula for meg. Foreldrene mine var på middagsbesøk hos dattera mi og meg på fredagen, og vi besøkte dem på søndagen - og nå blir det nok et par uker til neste gang.

Sammen i skogen

På lørdagsettermiddagen fikk vi besøk av broren min og de to døtrene hans. Siden vi er forsiktig med hvem som deler luft med hvem, bestemte vi oss for å være sammen i skogen et par timer.

Broren min og jeg danna raskt fortropp der vi passerte Sørli på vei inn i Østmarka. Hva de tre jentene på +/- 20 i baktroppen snakka om, veit jeg ikke, men det er lenge siden de alle har vært samla så det virka som de satte pris på samværet.

Mens vi vandra rett østover, på vei mot vestbredden av Nøklevann, kom broren min og jeg i snakk om noen av turene vi har vært på i løpet av 2020. Kort oppsummert kan jeg si at det har vært et uvanlig år, også på tur-måten.

For cirka 15 år siden begynte han og jeg å dra på tur sammen en gang i året - noen ganger ble det helgeturer, andre ganger knappe ukesturer; de fleste av vandringene har funnet sted i fjellet, og enkelte av dem i lavlandet.

Så fikk tradisjonen seg en pause etter 2016. Men dette siste året har hjemmekontorvirksomhet åpna opp for hyppigere turmuligheter enn noen gang tidligere. Vi har vært på to håndfuller dagsturer i Østmarka, vi har vandra i Mossemarka og ved Vannsjø, og vi har stappa ei hytteuke på Sjusjøen full med dagsturer. Og så har vi vært på arbeidsreise med innlagte vandringer på Flisa.

Jeg går mye også når jeg ikke er i skogen eller i fjellet, både i trapper og på fortauer. Men det er likevel vandringer i naturen - altså i skogen, i fjellet og av og til langs kysten - jeg opplever som de mest betydningsfulle. I naturen kommer jeg nærmere de tre engelske S-orda som jeg ofte styrer etter: Silence (stillhet), serenity (sinnsro) og solitude (positiv ensomhet).

Hver for oss

“Solitude” er forresten et ord som vi mangler en fullgod norsk variant av; “ensomhet” klinger ikke så positivt på norsk, og “ensomhet” på norsk er vel det de engelskspråklige kaller “loneliness”.

Vi har jo ordet “enslig”, som faktisk betyr “alene, enkelt, single”, men “enslig” høres også litt stusselig ut, syns jeg. Jeg kunne tenke meg å finne et norsk ord som fungerer slik som “solitude” fungerer på engelsk.

Det er mulig broren min og jeg kan finne det en dag. I mellomtida har vi konstruert et annet ord som jeg faktisk brukte her om dagen da jeg sendte ham en hilsen i anledning det nye året: “Prisylfe nytt år”.

Trolsk, trolsk, trolsk

Det var under en tåkevandring på Sjusjøen i november at jeg løfta fram ordet “trolsk” for broren min. Jeg sukka litt over at språket vårt synes å være så fattig når tilsynelatende alle aktører på sosiale medier tyr til ordet “trolsk” - og en sjelden gang i blant til “mystisk” - når de skal beskrive tåkestemning i skogen.

På vei rundt selve Sjusjøen - som vel har fått navnet sitt etter mannsnavnet Sjur og ikke etter tallordet sju - drodla broren min og jeg en stund. Etter en liten runde innom eventyrverdenen kom vi til slutt fram til ordet “prisylfe”. Vi bestemte oss for å legge trykket på forstavelsen “pri-”.

Alle med et visst språkøre hører vel at “prisylfe” har både positivitet, eventyrlighet og gammelnorsk i seg?

Vi slo fast at “prisylfe” nok ikke kunne bli helt synonymt til “trolsk” - det lyder jo stolt, stramt og nesten litt edelt heller enn mystisk. Men vi hadde lagd et nytt ord, det lød eventyrlig, og nå har vi også tatt det i bruk.

Lette og luftige

Da vi rusla rundt ved Nøklevann på lørdag, dukka ordet opp igjen da jeg snakka med broren min. Jeg bestemte meg for at jeg ville dykke litt dypere inn i “prisylfe”, selv om et raskt Google-søk ikke gir noe resultat.

Siden har jeg - i min egen positive ensomhet - delt ordet i to, i “pri” og “sylfe”, og da fant jeg ut følgende på snl.no:

“Sylfer var i middelalderens folketro og magi luftånder (alver). De inntar en mellomstilling mellom den materielle verden og den immaterielle og er lette, luftige vesener (…) De kvinnelige luftåndene kalles sylfider, som også brukes om slanke, grasiøse unge kvinner.”

Wikipedia skriver dette: “Sylfer, også kalt sylphider, er mytiske skikkelser i den vestlige tradisjon. I sitt verk om alkymi, ble de beskrevet av Paracelsus som luftens elementærånder. De andre elementæråndene var ifølge Paracelsus undiner, som er vannets ånder, salamandere, som er ildens ånder, og gnomene, som er jordens ånder. Det er svært få mytologiske forestillinger knyttet til dem.”

“Pri” mener jeg kan være en (dialekt)variant av “pre”, en forstavelse som ifølge snl.no har betydningen “foran, før, forut for”.

Prisylfe kan dermed være et adjektiv som beskriver en tilstand substantivet det står til, er i rett før alver dukker opp. Ikke helt ulikt “trolsk” med andre ord, men absolutt en smule fjongere.

På tur med prinsesser

Så hvor bringer dette oss? Jo, tilbake til 2021 og hva slags år vi tror det kan bli. Nytt er det jo for alle, og så ser det vanlig at vi ønsker hverandre et godt nytt år.

Men akkurat nå - mens jeg tenker på den flotte utsikta vi fem hadde lørdag ettermiddag i sørlige del av Nøklevann - ordlegger jeg meg slik:

Prisylfe nytt år! Måtte du kjenne på den sterke følelsen av å ane at lette og luftige alver svever over myrene rundt neste skogholt! (Da vil det kanskje gå deg så godt at du også kan gå på tur med prinsesser i halve kongeriket!)

Eller som skribenten Omar Itani sier det: “You don't need a new goal for the new year, you need a one-word intention”. Prisylfe!

Truth is, the extent of how far you go in life is tied to three things: How curious you are, how often you question things, and how likely you are to take action.

- Omar Itani -