Beleza er en fotoutstilling om skjønnhet, eller i alle fall en forestilling om skjønnhet. Nå er dørene på Galleri Kunstgress åpne “som vanlig” 4.-7.februar. Velkommen!

• Før hver helg inviterer jeg til BEVEGELSE - en vandrebeskrivelse, et turtips eller en vakker endringsinspirasjon.

• Denne torsdagen ønsker jeg å invitere deg til legge turen til utstillinga Beleza hos Galleri Kunstgress i Grønnegata 4a i Oslo.

• BEVEGELSE-artikkelen fra slutten av forrige uke finner du her: https://www.walktheworld.no/blogg/ta-turen-til-galleri-kunstgress

• Linker til et nettalbum med alle bildene og en liten film fra galleriet finner du mot slutten av denne artikkelen.

I ettermiddag kl.16.00 åpner dørene for “vanlige besøkende” på Galleri Kunstgress, med det som hører med av smittevernrestriksjoner som avstand og færre besøkende samtidig, og bruk av munnbind og håndsprit. Torsdag og fredag 16.00-21.00 og lørdag og søndag 11.00-18.00 kan hvem som helst legge turen til Grønnegata 4a i Homansbyen i Oslo.

Galleri Kunstgress blir å regne som en “butikk” i smittevernsammenheng, og vi kan ikke arrangere slikt som vernissage, kunstnerprat, musikkinnslag eller velkomsttaler.

Som alternativ til en velkomsttale inne i selve galleriet velger jeg derfor å presentere skriftlig i denne bloggartikkelen det jeg hadde tenkt å si høyt til publikum.

Velkommen, alle som ønsker det.

(“Talen” begynner under bildene.)

Beleza - skjønnhet

Beleza, portugisisk for "skjønnhet", er i all hovedsak en fotoutstilling om skjønnhet, eller i alle fall en forestilling om skjønnhet.

Sannhet? Nei. Virkelighet? Tja. Skjønnhet? Ja. For å holde ut? Ja, det også. Harmoni? Av og til, naturlig nok.

Det er i endring og overganger at skaperen i meg lever og leverer. Skjønnhet er også flyktig i sine delelementer, men den består som helhet. Omfavne, slippe taket. Omfavne, slippe taket. På, av. Inn, ut. Kan jeg gå utenom? Nei.

(“Talen” fortsetter under bildene.)

Formidlingsglede

Jeg har alltid fortalt historier, både sanne og usanne, helt siden jeg uttalte ordene "kåddæb" og "påttæpt", grep rundt fargeblyantene og utvikla nødvendige talegaver som sønn av en bergensk mor.

I tenåra spora jeg av litt med konkurranseidrett og fantasien om å bli oljeingeniør, men Studentradio'n i Trondheim fikk meg på skinnene igjen. Ferden gikk videre gjennom studier i geografi, mediefag, norsk og journalistikk - til arbeid som journalist og deskredigerer i NRK Radio, avisa Firda og Aftenposten. Hos sistnevnte var jeg i absurditetens navn med på å lage førstesida til papiravisa som fortalte at Donald Trump var blitt USAs nye president.

De seinere åra har jeg vært i stadig bevegelse mellom ulike salgsjobber, fotostudier og friluftslivsstudier i tillegg til enkelte avisredaksjoner.

(“Talen” fortsetter under bildene.)

Rundt i Algarve

Men alt dette er egentlig ikke så viktig lenger. Fotoapparatet er blitt en stadig nærere følgesvenn, på turer i fjellet og i skogen, og ikke minst da jeg i 2017 reiste med helt blanke ark til Tavira, i Algarve sør i Portugal. Der gikk jeg mye til fots, både i naturen og i urbane strøk.

Den åttende og siste måneden i Algarve, i april 2018, stilte jeg ut fotografier i et galleri sammen med to lokale keramikere og deres flotte arbeider under overskriften "Elementos da natureza" (Naturelementer).

Siden har det vært helt klart for meg at det å gå leder meg nærmere skjønnhet, og at jeg trenger det.

(“Talen” fortsetter under bildene.)

Det som bare er

Det er naturen jeg oftest går til. Det er i naturen alt bare er, slik jeg ser det - her er det ingen som gjør noe - og det i seg selv er vakkert i mine øyne.

Samtidig er jeg åpen for at det som trekker meg mot denne skjønnheten også kan være en mulighet til flukt fra en kulturell virkelighetskonstruksjon og inn i noe dypere og inderligere.

Skjønnhet kan være både harmonisk og disharmonisk, sett fra ståstedet til et menneske av kjøtt og blod. Skjønnhet sanses og setter så i sving hele følelsesregisteret, men jeg mener at skjønnhetens innerste vesen likevel i utgangspunktet er uten mening og retning.

(“Talen” fortsetter under bildene.)

En ordløs motvekt

Jeg anser meg selv som mer enn gjennomsnittlig erfaren i omgang med ord og det verbale språket vårt. For meg er fotografiet i sin uttrykksform i stand til å hjelpe meg med upolert motvekt.

Jeg tar gjerne steget ut i det ukjente, og jeg mener det å dele historier på varierte måter underveis er nødvendig om jeg skal ha et håp om å bidra til å skape endringer i overgangsfaser.

Det er også et mål for meg å belyse linjene mellom verdensnaturens egen naturlighet og menneskenaturens symbolverden.

(“Talen” fortsetter under bildene.)

En vakrere verden

I 2020 etablerte jeg formidlingsvirksomheten "WALK - the world at our feet". Her skriver jeg jevnlig artikler og utvider fotogalleriet mitt stritt for skritt. Jeg digger å kunne titulere meg som Walkman & Storyteller, for jeg er sikker på at om vi går mer - og forteller om det vi opplever - så får vi en vakrere verden, så uperfekt og usymmetrisk som ingen annen.

Jeg går fryktløs, nysgjerrig og takknemlig inn i skjønnhet, her presentert gjennom bilder fra Portugal - fotografert av meg, med lekkert etterarbeid utført av grafiker og fotograf Katja Johanne Pihl og trykking/montering for veggeksponering gjort av Pigs Imaging v/Tammo Rist.

Velkommen!

(Linker til nettalbum og Facebook-arrangement sinner du under bildene.)

Her kan du se alle utstillingsbildene i ro og mak:

https://www.walktheworld.no/beleza-utstillinga

Og her kan du se Kristian Davik Larssens fine film fra galleriet i forrige uke (det som sies i filmen om åpningstider er litt utdatert):

https://www.facebook.com/harald.b.carlsen/videos/10225600370142226

Dette er linken til Facebook-arrangementet:

https://www.facebook.com/events/3898474726833271/

Toda beleza é um sonho, ainda que exista. Porque a beleza é sempre mais do que é. (All skjønnhet er en drøm, selv om den eksisterer. Fordi skjønnheten alltid er mer enn den er.)

- Fernando Pessoa -