Det var en av disse dagene. En av disse dagene da alt synes å stå stille. Lufta, vannet, trærne - ja, til og med sola og flammene.

• Under vignetten ORDKNAPP SKJØNNHET presenterer jeg rett som det er tekst og bilder i vakker forening.

Det var egentlig ikke dit jeg hadde tenkt meg.

Men så klatra jeg opp mot haugen øst for Sørli gård, strena over kloppene og jogga ned den bratte stien nordøst for Bukkeberget.

Brått sto jeg ved bålplassen ved svabergene på Nøklevanns vestbredde, med utsikt mot den tette skogen på østsida og mot sola i sør.

Det føltes helt naturlig å raske sammen noe regnvåt brensel og fyre opp.

Lyden av byen var borte, jeg kunne høre lett krusing i kaffekoppen min….

…og hun som padla forbi, padla forbi.