Etter forrige ukes regnvær gikk jeg søndag en tur øst for Lutvann - og det var et steinkast unna den blåmerka stien at lyden av sildrende vann fikk meg til å snu på hodet.

Tusen takk for at spruten står! Jeg går så det surkler gjennom skogen. Hadde det ikke vært for vannet, ville jeg gått til grunne.