Jeg går så det surkler gjennom skogen. Hadde det ikke vært for vannet, ville jeg gått til grunne.

• POSTKORT: Når ei uke går mot slutten, vil jeg takke for noe som har vært godt og for at jeg har gått.

Jeg veit det egentlig ikke der jeg trasker innover i Østmarka sør for Nøklevann, men jeg er på vei mot en skikkelig sprut.

Det aner meg jo at nyheten snart skal komme om at Oslo har hatt mer nedbør i oktober enn Bergen (for første gang siden 1993), men jeg er mest opptatt av vannet faktisk er kommet fra oven og landa her i strøket også.

For jammen lot det vente på seg denne høsten. Soppsesongen har vært lite å skryte av, og det å impregnere gore-tex-jakka kunne jeg jo ha venta med den gangen da jeg gjorde det i august.

Men i oktober kom regnet altså - endelig. Og denne siste torsdagen i oktober har jeg tydeligvis lyst til å bli blaut. Vi trenger vel alle det en gang i blant.

Sola står lavt denne formiddagen, og jeg går egentlig litt og vimser, usikker på retning og mål.

Idet jeg kommer til en plass der sola får pressa seg inn med noen stråler, står dampen mot meg.

Elementene

Det er som om alle elementene møtes og skiller lag igjen i denne lysninga: Sola er ilden som varmer opp vanndråper på jord, lyng og trær til damp, og i lufta åpenbarer det seg damp som raskt forsvinner med vinden.

Ild, vann, jord og luft - alle er de der, sammen og hver for seg.

Jeg kjenner på en boblende følelse når jeg vandrer videre opp forbi myrene øst på Skullerudåsen. Et tørt bilde av Dryppet har brent seg fast i minnet mitt etter et besøk der tidligere i høst, og jeg bestemmer meg for å gå over søndre del av Trolldalsåsen og inn mot Dryppet ovenfra.

Fra knusktørt til full sprut

Dryppet er et lite vannfall, et bekkeutløp som “svever” på toppen av en bratt bergvegg som er nær tre meter høy. Området ovenfor på nordsida er myrlendt, med en slags dobbelt ekstrem svampeffekt, hvilket vel betyr at vannføringa i Dryppet blir liten når det er tørre tider, og stor når nedbøren endelig kommer.

Som navnet tilsier er det som oftest ikke særlig sprut i Dryppet, men stedet er vakkert nok til at det kan besøkes titt og ofte for oss som liker å gå et lite stykke.

Jeg har sett Dryppet nedenfra en rekke ganger - knusttørt, dryppende og småsprutende. Men denne gangen er det mer fart i vannmassene enn jeg noen gang tidligere har opplevd.

Det er et par dager siden det bøtta ned her i området, så spruten kan nok ha vært enda større tidligere i uka.

Men jeg ser at dette er mer enn nok. For jeg har nå tenkt meg helt ut på kanten for å se det hele ovenfra.

Jeg har fjellstøvler med god såle, men det er moseglatt på stedet, så jeg holder meg i det som går an av vegetasjon og stein når jeg klyver ned. Men det er ikke mye å velge i av “håndtak”, og med kameraet i hendene blir jeg nødt til å plante føttene et godt stykke fra hverandre. Der blir jeg stående mens bukseleggene raskt blir klamme helt opp til knehasene.

Men jeg er vann - takk og pris.

En stim på land

Og det er jeg glad for. Jeg er fisk født i første halvdel av mars, og derfor er jeg vann.

Jeg vokste faktisk opp i et hus der vi var åtte mennesker i tre generasjoner - fem av oss fisker, to krepser og en skorpion - alle født i vann-tegn. Siden fikk jeg to barn som begge er krepser. Vann på alle kanter!

Nå har jeg aldri dukket så dypt ned i astrologien, men etter turen til Dryppet følte jeg for å lese meg kjapt opp på dette.

Følelsen av vann

På visdomsskolen.no finner jeg følgende:

“Carl Gustav Jung brukte astrologiens fire elementer til å utvikle en teori om menneskets psykologiske hovedtyper. Jung delte hvert av de fire elementene inn i en ekstrovert (eller utadvendt) og en introvert (eller innadvendt) utgave. Slik kom han frem til åtte hovedtyper av mennesker. Denne inndelingen danner grunnlaget for Myers-Briggs Type-Indikator (MBTI), som er den mest anvendte personlighetstesten innen næringslivet.”

På dette nettstedet følger det deretter en oversikt som forteller om hovedtrekkene for de fire elementene: 

Ild - Intuisjon.  Å gripe umiddelbart det essensielle i en situasjon.

Luft - Tanke.  Å forholde seg mentalt og tankemessig til verden.

Vann - Følelse.  Å bruke følelsene for å forstå verden og bedømme en situasjon.

Jord - Sansning.  Å ha oppmerksomhet på sanseinntrykk og praktisk handling.

Jeg leser videre at folk født i vanntegnene Krepsen, Skorpionen og Fiskene er intuitive og empatiske følelsesmennesker. Andre nøkkelord for “vann-mennesker” er: sentimental, sensitiv, lunefull, fantasirik, innfølende, beskyttende, sårbar, ustabil.

Ikke for filosofisk i dag

Jeg skal ikke legge ut her om detaljer i mitt følelsesliv, og om hvorvidt det er slik at beskrivelsene passer på alle punkter. Og jeg vil i denne omgang også hoppe lett over det faktum at filosofen Aristoteles, som skal ha vært den som først snakka om at alt var bygd opp av fire elementer, også mente at vi hadde å gjøre med et femte, nemlig “eteren”.

Men jeg vil gjenta at jeg er takknemlig for at jeg er en fisk på land, som kan tilpasse meg det været vi måtte få, enten det er tørt eller vått, varmt eller kaldt. Dessuten priser jeg meg lykkelig for at det fremdeles faktisk er mulig å drikke mye av det vannet som renner rundt i norsk natur.

Og apropos kalde dager: Under kommer første del av ønskelista mi til jul i form av to bilder av bøker.

På forhånd takk, foreldre (fisker) og barn (krepser).