Ukas bilde: En fremmed fyr
Den lille skapningen på steinen vekker nysgjerrighet og undring. Men ingen veit visst hvem han egentlig er.
Ved slutten av hver uke presenterer jeg BLIKK - ukas bilde (eller bilder) med peker til galleriet her på “WALK - the world at our feet”.
Litt bakpå, på grunn av ei intens utstillingshelg, kommer her “Ukas bilde” fra uka som var.
Det spesielle ved dette bildet er at den lille skapningen oppå steinen ble en samtalestarter under Beleza-utstillinga på Galleri Kunstgress.
“Hva er dette?” spurte mange av gallerigjesten og lente seg fram mot fotografiet.
“Ikke veit jeg, og ikke vil jeg undersøke det før utstillinga er over”, svarte jeg. Og nå tror jeg sannelig at jeg faktisk skal la det være.
Oppe i fjellet
Noe kan jeg imidlertid fortelle, og det gjorde jeg da også de gangene folk ba meg om det i galleriet.
Jeg mener det er et insekt oppå steinen som broren min holder der vi står langs en bilvei i fjellene nord for Tavira, ca 400 meter over havet.
Vi fant det lille krypet i veikanten der vi var ute og rusla, og uten mye møye fikk vi det opp på den småbrødstore steinen og løfta det hele opp i brysthøyde for fotografering.
Unikt møte
Det stikker to følehorn, eller kanskje “øyenstilker”, ut høyt oppe på det jeg tror er fronten på dyret. Nedenfor stikker det ut et par bein.
Nær følehorna er det to felt som ligner øyne, og det runde kroppen, som er litt større enn en gammel femkroning, ender ut i en slags hale bakerst. Også her finner vi flere bein.
Skapningen bevega seg langsomt da vi fant den, men jeg er usikker på om det skyldtes at den alltid gjør det eller at den ville beskytte seg.
Jeg var i Portugal i åtte måneder fra august 2017, men dette møtet i februar 2018 var unikt.
Leve i undring
Mens utstillinga pågikk i Galleri Kunstgress, kom vi til at det holdt å forestille seg at dyret var en slags krysning av en gresshoppe og en frosk.
Om du veit hva den lille skapningen er eller heter, må du gjerne ta kontakt og fortelle meg det. Men det kan hende at jeg ikke vil ta informasjonen til meg.
Det er nemlig sannsynlig at jeg vil fortsette med holde fast ved det vakre ved å leve i undring.
Jeg har jo ikke som mål å bli biologilærer heller.
Her finner du et fotoalbum med alle bildene fra Beleza-utstillinga: