Ukas bilde viser dattera mi i en oase nær Tavira i Algarve. Hun er en solstråle på jorda.

• Ved slutten av hver uke presenterer jeg BLIKK - ukas bilde (eller bilder) med peker til galleriet her på “WALK - the world at our feet”.

For vel ei uke siden ble det avgjort at utstillinga mi - som er blitt utsatt et par ganger på grunn av smittevernsrestriksjoner - kommer opp på veggene hos Galleri Kunstgress i Oslo i slutten av januar. “Beleza”, som er det portugisiske ordet for “skjønnhet”, viser fotografier fra oppholdet mitt i Tavira og omegn i perioden august 2017-april 2018.

Denne helga ble strengere smitteverntiltak innført i Oslo og mange nabokommuner ut januar. Vi setter likevel opp utstillinga - og håpet er at vi kan invitere til en trygg og god opplevelse i Grønnegata 4a torsdag 16-21, fredag 16-21, lørdag 11-18 og søndag 11-18 i perioden 4.-7.februar.

I anledning den forestående utstillinga vil jeg bruke litt plass på Portugal-bildene mine her i bloggen de nærmeste ukene.

Min datter solgaven

“Pappa, det er som å være med i en film”, kvitret Synnøve der hun senket sitt lille legeme i det milde vannet som rislende og raslende rant ned mot Pego do Inferno en oktoberdag i 2017.

Hun var kommet for å besøke meg ei høstferieuke mens hun gikk siste året på videregående skole, og vi hadde sykla den knappe mila inn i landet fra Tavira. Jeg hadde sett et bilde eller to av stedet på forhånd, men jeg tror Synnøve var uten de store forventningene.

Nå fløt hun rundt i det som i beste fall er en liten bekk store deler av året, men som denne dagen var fyldig og fin som en mugge sangria.

Jeg tror Synnøve selv følte at hun svømte inn i en slags evighet, samtidig som jeg ble stående der bak kameraet og tenke på de gangene hun selv hadde fortalt meg med et strålende smil at “Synnøve” betyr “solgave”.

En ledestjerne

Synnøve elsker sommeren og lyset. Kroppen hennes har godt av å være i mer tempererte strøk enn Norge, og hun stråler om kapp med sola når tempoet senkes og hun får være gledelig til stede sammen med noen få andre.

Mennesker som henne har en egen tiltrekningskraft, og jeg mener Synnøve har dette genuine og ekte ved seg som preger individer som lett kan bli en ledestjerne uten helt å vite om det selv.

I beste fall finner hun en vei i livet hvor denne egenskapen får blomstre mer enn å tynge.

Herfra til himmelen

Pego do Inferno (Hell's Pool/Pit of hell) ble tidligere omtalt av lokalbefolkningen som “den hemmelige fossen”. Navnet “Pego do Inferno” - som er det som brukes i dag - stammer fra en legende om en hestevogn som forsvant i den lille innsjøen og aldri ble funnet igjen. Det ble sagt at om man falt uti her, ville man fare direkte til helvete.

I den grad Synnøve hører hjemme enten det ene eller andre stedet, holder jeg tre håndfuller med knapper på at hennes må være stedet uten den evige flammen, selv om hun alltid vil være noens solgave.

Mens storebroren hennes er dyp som havet, er hun høy som himmelen.

Det er vakkert å ha ei datter som Synnøve.

Les forrige BLIKK-artikkel om sønnen min her: https://www.walktheworld.no/blogg/den-unge-mannen-og-havet-det-vakre-i-ha-en-snn

Se flere bilder fra Portugal i albumet: https://www.walktheworld.no/portugal