Hva ville vel naturen i Norge vært uten sildrende vann?

• Når ei uke er over, presenterer jeg BLIKK - ukas bilde (eller bilder) med peker til galleriet her på “WALK - the world at our feet”.

Over ser du et bilde fra åsene øst for Lutvann i Østmarka. Etter forrige ukes regnvær gikk jeg søndag en tur opp i dette området, både på og utenfor sti - og det var et steinkast unna den blåmerka stien at lyden av sildrende vann fikk meg til å snu på hodet i retning Kroktjernkollen.

Jeg går aldri mer i naturen med annen lyd på ørene enn naturens egen, for da kan jeg jo gå glipp av slikt som dette. Øynene alene var altfor opptatt av å finne steder for fotfeste til at de kunne fange opp dette motivet før hørselen gjorde det.

Jeg måtte kravle opp på en bratt knatt for å komme nær nok motivet, og vannet piplet inn gjennom bukseknærne mine og smurte meg mellom fingrene der jeg tok meg fram. Luktene av fuktig jord og mose skapte den atmosfæren jeg trengte - og det var rett før jeg stakk tunga inn under dråpene for å få en komplett sanseopplevelse.

På bildet over går det an å skjelne dråpene fra hverandre. På det neste bildet vil du se hvordan motivet tar seg ut med lengre lukkertid, altså litt mer slik øynene våre faktisk oppfatter strømmen av dråper som sildrer relativt raskt, som små fossefall.

På hjemveien gikk jeg ned gjennom Lutdalen. Der ropte denne bekken på meg, og jeg valgte å hilse på den fra to litt ulike vinkler:

I fotoarkivet på WALK finner du blant annet flere bilder fra Østmarka i mars:

https://www.walktheworld.no/stmarka-2021-mars