Jeg hører hjemme i naturen. Derfor er jeg varsom med hvordan jeg ter meg i samspillet: lavmælt, lettbeint og nøysomt.

• Med ujevne mellomrom byr jeg på BLEKK I BEVEGELSE - en fantaserende, reflekterende eller filosoferende tekst som kan leses som en vandrebeskrivelse, som et turtips eller i beste fall som en vakker endringsinspirasjon.

• Denne gangen har teksten fått en slør av alvor tredd over seg. Ta det som du selv vil, og husk at om du lar deg inspirere til vandring eller endring så er noe av kunsten underveis å finne ut av det som ikke er nevnt her.

Hvordan oppfører du deg i møtet med naturen? Forsyner du deg av friske trær til bålet ditt, går du på tå hev mellom maurene, eller er spørsmålet helt nytt for deg? Ser du sammenhenger, veit du hvordan du bør møte en elg, eller er naturen noe som ligger utenfor deg selv?

Du skal slippe å svare akkurat nå, men legg gjerne igjen en kommentar i feltet i bunnen av denne artikkelen når du har lest ferdig.

(Teksten fortsetter under bildene).

På isen

Du finner meg gjerne ute på isen på Nøklevann en dag i februar. Der suser jeg rundt på skøyter, eller jeg rusler sakte i sikksakk med kameraobjektivet i front.

Innimellom stopper jeg opp og skarpstiller sansene - etter fugler, trafikkstøy i det fjerne, eller bevegelser i underlaget. Og så benker jeg meg på plasser som Kongleøya for å tømme termosen og matboksen.

Når våren kommer og isen smelter, er det få spor igjen etter meg. Men minner om gode og stille øyeblikk lever videre i minnet mitt, i hjertet mitt og i fotoarkivet mitt.

(Teksten fortsetter under bildene).

Flere folk i Marka

Over tid har det vært en trend at stadig flere mennesker “bruker” Marka rundt Oslo (https://norskfriluftsliv.no/flere-bruker-oslo-marka/). Det gleder meg, for det er hevet over tvil at naturnærvær er bra for folkehelsa. At vi blir eldre og eldre er nå én ting; at vi kan ha det godt underveis, er i mine øyne enda viktigere.

Vi kan nok ikke unngå å sette noen fotavtrykk, men naturen kan tåle mye av menneskene om vi trår varsomt. Og det man blir glad i, vil man jo gjerne ta vare på.

På hverdager er det langt mellom menneskene man møter i Østmarka, iallefall for oss som beveger oss litt utenfor allfarvei, på mildvær-isen. I helgene dukker det opp flere i Marka rundt Oslo, men om vi sprer oss og deler på herligheten, er det plass til noen flere.

(Teksten fortsetter under bildene).

Milliardvekst

FN (De forente nasjoner) har beregna at vi nå trolig er i overkant av åtte milliarder mennesker på Jorda. (https://www.fn.no/tema/fattigdom/befolkning)

Da jeg som 10-åring midt på 1970-tallet suste på treski inn til Kikutstua i Nordmarka sammen med faren min, delte jeg kloden med “bare” fire milliarder andre mennesker.

Folketallet på Jorda har av ulike årsake eksplodert de siste 200-250 åra. På snl.no leser jeg at spørsmålet om hvor mange mennesker som kan leve på Jorda, “har vært stilt en rekke ganger (…) siden Thomas Malthus presenterte sine dystre framtidsutsikter om overbekolkning og hungersnød i An Essay on the Principle of Population (1798). “ (https://snl.no/verdens_befolkning)

Veksten flater nå ut, og noen har ment at Jorda kan tåle 12 milliarder mennesker. Men da må nok forutsetningen i tilfelle være at vi som art utvikler en bedre forståelse for rettferdighet og måtehold, samtidig som vi etterlever forståelsen i praksis.

Denne ferske artikkelen fra NRK viser at samarbeid kan være komplisert, men umulig er det ingenting som er: https://www.nrk.no/klima/mener-green-resources-og-norfund-loper-fra-skog-og-ansvar-i-mosambik-1.16262964

(Teksten fortsetter under bildene).

Pengesystemet

“Gjelda og pengemengden vokser eksponentielt, slik at økonomien kan forbruke over evne. Det skaper aktivitet, men ødelegger livsgrunnlaget vårt - og omfordeler ressurser fra de som eier lite og sparer, til de som eier mye og låner”, skriver Anders Moren Dahl i en artikkel i Harvest nylig (https://www.harvestmagazine.no/artikkel/det-er-selve-pengesystemet-som-er-feil).

Hver og en av oss har en midlertidig plass på Jorda, og selve menneskeslekta lever nok heller ikke evig. Men om vi legger glupskhet og egoisme mer til side enn vi har gjort siden jeg ble født “under Gerhardsen”, har jeg tro på at vi kan skape en mer balansert naturpakt som gir rom for stadig nye generasjoner av mennesker.

“For å konstruere en stadig høyere pengemengde må gjeldsveksten fortsette, men som Aristoteles sa: det går imot naturen. Skal vi faktisk bevare naturen og livsgrunnlaget vårt, må vi adoptere et nytt pengesystem som fremmer sparing, trivsel og bærekraft”, mener Anders Moren Dahl.

Jeg velger å være optimist, fordi jeg tror på overlevelseslysten og -kraften i den finurlige og kreative leken som livet er. Og forhåpentlig er framtidas is på Nøklevann tjukk nok til at skøytene mine kan gå i arv istedenfor å havne på skraphaugen.

Om isen på vannet bør prepareres hver vinter, kan vi diskutere en annen dag.

(Trenger du en turveileder? Skroll ned til under bildene!)

Trenger du en turveileder?

Jeg vil inspirere deg til å gå mer - gjerne utenfor allfarvei - slik at du kan ta vare på deg selv og den vakre og magiske naturen vi alle er en del av.

Jeg mener vi mennesker gjennom sansing, undring og selverkjennelse i møte med stillheten i naturen kan sanke livgivende innsikt og visdom.

Ønsker du at jeg skal støtte deg og dine venner eller kollegaer på veien, ta kontakt på: harald@walktheworld.no eller +47 97428028.

Og jeg forstod at de forsøkte å unngå stillheten. For bare i stillheten kan sannheten klare å sette frø og slå rot.

- Antoine de Saint-Exupéry -