Mary Oliver har beskrevet våren så vakkert, med bare noen få ord. Og jeg pynter teksten med noen bilder fra gårsdagens tur i Østmarka.

• Under vignetten ORDKNAPP SKJØNNHET presenterer jeg rett som det er tekst og bilder i vakker forening.

Den amerikanske dikteren Mary Jane Oliver (10. september 1935 - 17. januar 2019) utviklet en livslang lidenskap for turer alene i naturen. Arbeidene hennes preges av en oppriktig undring over virkningen av “naturlige bilder”, uttrykt i ujålete ordelag.

Du kan lese mer om Mary Oliver her:

https://en.wikipedia.org/wiki/Mary_Oliver

(Teksten fortsetter…)

Smaken på noe mer

Om du forlater skogsveiene og stiene, vil du få et glimt av det jeg kaller “Landet bakenfor”. Det handler selvsagt om det du ser, lukter, hører og kjenner. Men om du stanser opp og står helt stille, vil du kanskje også få smaken på noe mer.

Mellom bildene fra turen min i Østmarka i går kan du lese Olivers dikt “Spring”.

God tur!

(Teksten fortsetter…)

Somewhere
a black bear
has just risen from sleep
and is staring

(Teksten fortsetter…)

down the mountain.
All night
in the brisk and shallow restlessness
of early spring

(Teksten fortsetter…)

I think of her,
her four black fists
flicking the gravel,
her tongue

(Teksten fortsetter…)

like a red fire
touching the grass,
the cold water.
There is only one question:

(Teksten fortsetter…)

how to love this world.
I think of her
rising
like a black and leafy ledge

(Teksten fortsetter…)

to sharpen her claws against
the silence
of the trees.
Whatever else

(Teksten fortsetter…)

my life is
with its poems
and its music
and its glass cities,

(Teksten fortsetter…)

it is also this dazzling darkness
coming
down the mountain,
breathing and tasting;

(Teksten fortsetter…)

all day I think of her —
her white teeth,
her wordlessness,
her perfect love.”