UKAS BILDER: Det var vått i snøen, det var vått på isen, og det var vått på trærne. Og det var slett ingen som tok lunsjen ved den vakre myra slik som jeg.

• Når ei uke er over, presenterer jeg av og til BLIKK - ukas bilde (eller bilder) med peker til fotoarkiv eller nettbutikk her på “WALK - the world at our feet” nederst i artikkelen.

For noen dager siden kommenterte faren min et av mine fotografier. Vi hadde nettopp gjort unna middagen, og han pekte på et landskapsbilde fra Nøklevann-området som henger på veggen i enden av spisebordet hans. Bildet er et balansert, harmonisk og nesten symmetrisk fotografi som verken ødelegger eller spriter opp måltidene ved bordet.

Faren min sa likevel at han savna “en hund eller noe slikt” i forgrunnen. Han mente det kunne gi bildet noe. Og det har han jo rett i. Men jeg forklarte ham at det ikke var akkurat dette noe jeg var ute etter da jeg tok det nevnte bildet. “Noen ganger holder det at ingenting forstyrrer eller skaper dynamikk”, fikk jeg sagt.

Han la til at et slikt bilde med hund kanskje ville selge. Jeg svarte at mora mi faktisk hadde kjøpt bildet av egen fri vilje.

Poenget mitt er ikke å være uenig med faren min, men vi kan nok fortsatt ha delte meninger om en fotografs strategier både før og etter at utløserknappen trykkes ned.

Nesten livløst

Mandag formiddag denne uka var det ikke en hund å se der jeg tok lunsjen ved Sørlimyra. Det var ikke et menneske å se heller, og faktisk ikke en eneste fugl.

En verden uten dyr ville nok kunne være harmonisk på sin måte, og jeg ville i perioder - for eksempel stunder på lengde med en lunsjpause - kunne greie meg helt uten å se et dyr.

Men før eller siden burde dyra dukke opp, sånn for naturdynamikkens del.

Denne gangen måtte jeg - i en slags harmonisk tomhet - nøye meg med mitt eget speilbilde til slutt.

Bilder til salgs

Ta gjerne turen til nettbutikken min:

https://haraldbratlandcarlsen.myshopify.com/

Ønsker du å kjøpe andre bilder enn de som er i nettbutikken, tar du kontakt på:

harald@walktheworld.no