Takk til fotterapeuten
For første gang har jeg betalt noen for å stelle føttene mine. Det var kanskje nødvendig for en Walkman som ønsker å gå enda mer. Takk for behandlinga!
POSTKORT: Når ei uke går mot slutten, vil jeg takke for noe som har vært godt og for at jeg har gått.
Jeg leser på nalox.no: “Fortykkede eller overgrodde negler – kalt onychauxis i medisinske termer – er en vanlig lidelse som kan forekomme i enten tånegler eller fingernegler. Selv om hvem som helst kan bli rammet av en tykk negl, er forekomsten hyppigere blant eldre enn yngre mennesker. Gener kan også øke risikoen for tykke negler.”
Videre står det: “Foruten overgrodde negler, kan onychauxis forårsake sprø negler og misfargede negler. Neglene kan også miste sin gjennomsiktighet, og hvis de ikke blir klippet, kan de bli krøllete og noen ganger begynne å smuldre opp eller brekke av når de gror ut.”
Ingen fryd for øyet
I tåneglsammenheng kan jeg kanskje regnes som gammel med mine snart 56 år. Men faktum er at det sikkert er tjue år siden mine tær var en fryd for øyet.
Å anse stygge tånegler som en kosmetisk detalj man kan legge liten vekt på, har vært enkelt for meg som er langt under gjennomsnittet opptatt av personlig utseende og jåleri.
Vel å merke har jeg for noen år siden gitt etter for press fra søstera mi som har ment jeg burde gjøre meg mer lekker til badesesongen.
Men to tablettkurer mot neglesopp den gangen ga minimal effekt, og jeg har slått meg til ro med at tjukke, misfargede negler er en privatsak jeg kan leve godt med. Ikke gjør det vondt og ikke plager det andre - det har vært innstillinga mi.
Vått og trangt
Siden jeg går mye, også der det er vått, har jeg gjennom de siste 15-20 åra prioritert å bruke penger mer på sko og støvler enn andre klær. Jeg har gått tusenvis av kilometer, jeg har vært tørr og våt om hverandre, jeg har gått uten pauser, og jeg har nok vært lite flink til å lufte føttene de gangene jeg har tatt pauser.
Dessuten har jeg i perioder spankulert rundt barbeint i flere av Oslos offentlige bad - så det er kanskje ikke så merkelig at tærne har antatt nye former og farger.
Jeg skal ikke plage deg med nærbilder eller nærmere beskrivelse av mine egne tånegler. Men tidligere i høst fikk jeg for første gang en mer permanent følelse av ubehag i tærne i nedoverbakker på skogs- og fjellturer.
Derfor stakk jeg hodet inn på Clinique Amalie på Lambertseter for noen uker siden.
Smittsomt eller genetisk
Under den kjappe praten på klinikken ble jeg for første gang kjent med at det er noe som heter neglepsoriasis, som bare kan holdes i sjakk men ikke kureres. Derfor hadde jeg et slags berettiga håp om at et skikkelig besøk på klinikken ville kunne avdekke om jeg bar på noe smittsomt eller noe genetisk.
Så jeg bestilte en behandlingstime og leste meg opp litt på forhånd om neglepsoriasis og neglesopp. Det kan du også gjøre her:
Hos terapeuten
Denne uka gikk jeg til fots til behandling på Lambertseter. Og en times fotbehandling kan foregå på denne måten:
Et kvarter med føttene i småvarmt bad mens terapeuten forlater rommet og rolig musikk fyller det.
40 minutter med klipping, pussing, filing og gnikking av tær mens praten går om verdensøkonomi, hjelpsomme yrker, bier og friluftsliv.
Fem minutter med smøring av føtter mens terapeuten sier litt om tærnes tilstand og hva som bør gjøres med dem i tida som kommer.
Etter behandlinga sitter jeg igjen med silkemyke barneføtter med ganske fine tånegler, jeg har fått en påminning om hva mine føtter kan ha av innvirkning på mine omgivelser, og jeg har fått en slags diagnose som jeg kan ta med videre til et eventuelt legebesøk. Det er jeg svært takknemlig for.
For velværet og andre
Verken neglepsoriasis eller neglesopp er spesielt farlig eller smertefullt, så hvorfor forteller jeg om dette?
Jo, jeg tror det kan gjøre andre mer oppmerksomme på noe de selv skyver under teppet. Jeg tror du som merker antydning til endring av tåneglene kan ta ondet mer ved rota. Jeg tror det er omtenksomt å kartlegge tå-helsa med tanke på eventuell smittsomhet.
Og jeg tror på mindre ubehag i nedoverbakkene for dem som steller tærne sine. Genetikk kan vi vel gjøre minimalt med, aldring kan vi bare gjøre litt med, men velvære og omgivelser kan vi påvirke - uten å være jålete.
