Jeg har mye å takke dem for, de to bursdagsbarna som traff hverandre under russetida for snart 59 år siden.

Da jeg møtte Mário i Tavira, og valgte å bli venn med ham, tok livet en ny vending. Han satte pris på fotografiene mine og ville stille ut sammen med meg.

Denne romjula har jeg vært innom to ganger, og det er alltid slik at hjerterytmen stabiliserer seg her inne når jeg synker ned og lener ryggen mot et tre og lar blikket flyte langsomt over det stille vannet.

Jeg tilstår. Jeg har plukket juletre i Østmarka igjen - uten å spørre om lov. Men jeg lover å bære det tilbake til samme sted når januar kommer.

For første gang har jeg betalt noen for å stelle føttene mine. Det var kanskje nødvendig for en Walkman som ønsker å gå enda mer. Takk for behandlinga!

I går fikk jeg et brev fra ei dame som jeg ikke har sett på mer enn 40 år. Hun takka pent for tekst og bilder hun hadde sett og lest her på WALK-sida. Det syns jeg er ganske så storarta.

Takk til denne smygende gleden - som varmer vandrere som går mot jul.

Jeg er takknemlig for at beina mine - i samarbeid med sansene mine - kan ta meg til både lyse og mørke steder. Det finnes noe å glede seg over rundt hver sving, bak hvert skogholt og under hver trekrone.

Så fine bilder du har lagd av fotografiene mine, Tammo Rist! At utstillinga nå blir utsatt, stopper meg ikke i å sende deg stor takk.

Tusen takk for at spruten står! Jeg går så det surkler gjennom skogen. Hadde det ikke vært for vannet, ville jeg gått til grunne.

“Alle veier skal kjøres eller gåes, men mine skal tråes”. Det skal han ha sagt en gang, Martin Hansebakken, som for mer enn hundre år siden ble funnet død i Hurdal, ved det som nå heter Daudmannsmyra.

Jeg kjente deg ikke. Men etter at jeg besøkte den restaurerte eneboerhytta di ved Grefsenkleiva i forrige uke, er jeg kommet litt nærmere. Takk for at jeg fikk titte inn, Harald.