Har du gått en tur i skogen og brått fått følelsen av at noen stirrer på deg? Da er du slett ikke alene. Og selv om det (som regel) ikke er noen der, er det ikke så merkelig at vi opplever slikt.

Her har du alt i alt 42 visuelle bevis på at en augustdag ved Sørlimyra og Nøklevann kan by på tobeinte, firbeinte, seksbeinte, bristende, blomstrende og bugnende vidundre.

På vei mot Langvann en tidlig ettermiddag i juni møtte jeg flere mennesker på stien som var usikre på hvor de var og hvilken vei de skulle velge videre. Siden jeg er godt kjent i området, kunne jeg hjelpe dem.

Det myldret av mennesker på vandring i Østmarka i går. Men det syns ikke på bildene mine; her er det annet liv som dominerer.

Nettbutikken “BLIKK” er åpnet. Jeg kunne velge å sprette en champagne-flaske og framføre en trommesolo, men i tråd med Blikk-bildenes mystikk og stemningsinnhold lar jeg stillheten spille førstefiolin.

Etter forrige ukes regnvær gikk jeg søndag en tur øst for Lutvann - og det var et steinkast unna den blåmerka stien at lyden av sildrende vann fikk meg til å snu på hodet.

De siste to månedene har jeg annenhver dag sittet rolig i en liten halvtime med utsikt over Sørlimyra sørvest i Nøklevann. Det har vært en inspirerende øvelse i å ta til seg stillheten i naturen.

De beste bildene av ettermiddagssola får man for tida om man vender den ryggen og går inn i den mørke skogen.

Akkurat idet vinteren slipper taket kan man balansere inn til mest glitrende fotomotiver i Svartdalen.

Påsken i Østmarka har vært stille som i grava. Bare spør fuglene!

Med blikket festa til isen kan du fremdeles vandre over Sørlimyra, selv om mars snart er over.

Verden er proppfull av små og store sirkler. Senk blikket så ser du dem!