En sakte stund på Sørlandet
Når jeg reiser til hytta til Arne på Sørlandet, handler det om å bevege seg stadig langsommere. Denne sommeren gikk turen i sneglefart.
Innimellom inviterer jeg til BEVEGELSE - en vandrebeskrivelse, et turtips eller en vakker endringsinspirasjon. Ta det som du selv vil, og husk at om du lar deg inspirere til vandring så er noe av moroa å finne ut av det som ikke er nevnt her.
Lillesand
En julikveld hoppa jeg av bussen fra Oslo ved Gaupemyr og rusla ned til campingplassen på Tingsaker i utkanten av Lillesand. Der satte jeg opp det lille vandreteltet mitt.
Tidligere år har det gjerne vært om å gjøre å komme seg fortest mulig til den nevnte hytta mellom andre sommergjøremål, men denne gangen ville jeg ta det ekstra rolig. Så før jeg krøyp inn i teltet, nøt jeg en spasertur til sentrum og tilbake igjen.
For første gang opplevde jeg ei natt i Lillesand.
Mot Brekkestø
Neste morgen var verden lys og sekken min sånn passe tung da jeg skritta inn til sentrum. Der drakk jeg kaffe med en sprudlende 92-åring og kameratene hans utenfor konditoriet; jeg sugde til meg hvert bidige bilde på en Morten Krogvold-utstilling; jeg dytta innpå et saftig dansk karbonadesmørbrød med speilegg og skylte det ned med en øl.
Siden la jeg en trelitersdunk med hvitvin på toppen av sekken og vandra den knappe mila fra Lillesand fram mot Blindleia og over Justøya.
Veien ble stadig smalere, sola ble stadig heitere, og sekken ble ikke lettere - for vinen skulle spares. Det var bare å labbe fram til en koselig mathandel i den lille sommeråpne butikken på Brekkestø, der Arne plukka meg opp med båt og tok oss til Hellersøya.
På Hellersøya
Jeg er heldig som har en gammel venn som Arne. Her ved hytta på Hellersøya er det mange som nyter av gjestfriheten Arne og Anne byr på hver eneste juli. Til gjengjeld tar alle i et tak om noe innendørs eller utendørs trenger vedlikehold eller en vask - Arne har alltid hatt mange småprosjekter på gang her.
Men i år var noe annerledes. Det ble liksom litt mer tid til stillesitting, bading og tusling for flere av oss, mens Arne hadde en viss jobb med å bringe og hente gjester mellom hytta og Brekkestø.
For første gang på mange år tok jeg meg denne sommeren tid til å vandre langsomt fra hytta i nordvest gjennom kulturlandskapet, mot gressletta som binder Hellersøya sammen med Ullerøya, og videre østover til jeg til slutt så Brekkestø på den andre siden av sundet.
Jeg hilste på bortgjemte villepletrær og staselige eiketrær, jeg hoppa over gamle steingjerder og passerte nyere grinder, og jeg kunne skimte Skagerrak sør for den trange kløftedalen der sauer hvilte i skyggen.
Voksenlivet
På en av naboeiendommene var en småbarnsfamilie i ferd med å rydde ut av det gamle huset som snart skal bli deres nye sommerbolig.
Men Arne og Anne er kommet et langt stykke videre. Her er småbarna blitt voksne. De stikker riktignok innom hytta i løpet av sommeren, men vi gjestene kommer nå stort sett uten våre egne voksne barn.
Det var kommet en ny stillhet til hytta på Hellersøya denne sommeren, en voksen ro. Kanskje får vi oppleve den også neste sommer, om barnebarn fremdeles uteblir.
Takk for at jeg får komme hit - i mitt eget tempo.
Og skål for deg som er 58 i dag, Arne!
