I takt og pakt med naturen
Om krabaten du ser her får gode livsvilkår i framtida, vil våre vilkår trolig også bestå. Jeg mener det er viktig at menneskene går i takt med naturen, som de er en del av, og tar valg som vedlikeholder pakten.
Innimellom inviterer jeg til BEVEGELSE - en vandrebeskrivelse, et turtips eller en vakker endringsinspirasjon. Ta det som du selv vil, og husk at om du lar deg inspirere til vandring eller endring så er noe av moroa å finne ut av det som ikke er nevnt her.
Ønsker partiet du stemmer på at vi skal ta vare på naturen? Ser dine favorittpolitikere sammenhengen mellom naturmangfold og et holdbart menneskesamfunn? Frister det å bevege seg over til et parti som tar naturmiljøet mer på alvor og ser hvordan økologi og økonomi henger sammen?
Jeg ønsker ikke å misjonere nå rett før Stortingsvalget, og jeg skal i alle fall ikke peke på et bestemt politisk parti. Men jeg vil rette søkelyset mot noen sammenhenger som vi ikke kan vri oss unna selv med digre skylapper.
Naturmangfoldet
Her om dagen var jeg i ferd med å forlate ettermiddagssola ved Sørlimyra da jeg nesten tråkka på en larve. Foten min landa rett ved siden av den. Til tross for at den så ut til å ha det litt travelt med å finne et sted den kunne grave seg ned, stoppa jeg det lille krypet mens jeg fiska fram fotoapparatet mitt.
Stadig flere av de politiske partiene gjør seg til talsmenn for politikk som skal bremse klimaendringene, og det syns jeg i utgangspunktet er bra. For det er ikke plass til oss alle på Mars.
Men det er vanskeligere å få øye på hva de folkevalgte ønsker å gjøre med naturmiljøet og artsmangfoldet, disse elementene som har opplevd en slik drastisk reduksjon den siste tida, slik det blant annet omtales i en NTB-artikkel på forskning.no. Her kan du lese om hva som skjer med overflatevannet i Brasil på grunn av inngrep i regnskogen.
Det er ikke tvil om at klimaet på jordkloden alltid har vært i endring, og at det vil komme til å endre seg også i framtida, mer eller mindre uavhengig av hva menneskene foretar seg. Men det er nå en gang slik at menneskene i dag har teknologi og kunnskap til å påvirke klimaendringene , og jeg innbiller meg at et flertall av oss ønsker å bruke teknologien og kunnskapen til å skape en verden der det går an for mennesker å få et godt liv.
Det har etter min mening altså lite for seg å diskutere hva mennesker har stått bak i fortida; det vi trenger å diskutere er hvordan vi vil ha det i dag og i tida som kommer.
Ressursbalanse
Menneskene som art greier seg ikke om vi får endringer i natur- og klimaforhold som river vekk grunnlaget for basisressurser som vann og næringsrik mat. Vi kan ikke leve av penger alene.
Jeg tror skjev fordeling av ulike ressurser menneskene imellom er en av de viktigste grunnene til at vi opplever ubalanse i tilværelsen. Kanskje er vi for mange. Kanskje bor mange av oss på “feil sted”. Kanskje er vi for lite flinke til å snakke sammen.
Og kanskje har det “alltid” vært slik at vi mennesker til en viss grad har slitt med denne ubalansen. Men betyr det at vi ikke kan strekke oss mot en endring? Mennesker har alltid satt spor etter seg, men hvorfor ser det nå ut til at det er om å gjøre å lage disse spora så store og dype som sorte hull?
Vi kan selvsagt bli enige om å stikke hodet i sanden og fortsette “velstandsfesten”, men da vil vi nok raskere ramle ned i det sorte hullet for godt og dra kommende generasjoner med oss i suget.
Oksehodespinneren
Om larven jeg lekte litt med på stien, er truet eller uønsket i norsk natur, veit jeg ikke. Men den har nok det samme overlevelsesinstinktet som jeg har, og trolig er også den på vandring sett i et langt tidsperspektiv, slik som vi mennesker er.
Oksehodespinneren kan du ifølge Wikipedia for tida møte på i det meste av Europa - og østover gjennom Russland til Øst-Sibir og Korea. I Norge er den forholdsvis vanlig nord til Hedmark og Sogn og Fjordane. Man finner visstnok de oppsiktsvekkende larveflokkene oftere enn de voksne sommerfuglene.
På Wikipedia leser jeg videre:
“Oksehodespinneren finnes på mange ulike biotoper der det vokser løvtrær, for eksempel løvskoger, blandingsskoger, hager og parker. Larven kan finnes på mange ulike slags busker og løvtrær, også på innførte prydbusker. Larvene lever selskapelig i grupper på opptil 150 larver, som flytter seg rundt i treet og spiser sammen. Disse kan snauete store deler av et tre, og dersom det er mange slike grupper kan det bli noe skade på skogen. Når larvene begynner å nærme seg utvokste, brytes gruppene opp og man kan finne dem enkeltvis. Det selskapelige leveviset gir trolig et visst vern mot rovdyr, som er skeptiske til å angripe en masse av hårete larver. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni–august. Lengst i sør kan det forekomme to generasjoner hver sommer. Når larvene er utvokste i august/september, skiller de lag, kryper ned på bakken og gir seg til å lete etter en egnet plass for å grave seg ned. Noen ganger kan de krype ganske langt avgårde før de finner et slikt sted. De graver seg noen centimeter ned i bakken og graver ut et hulrom som de forsterker med noen silketråder, men de lager ikke noen egentlig kokong. De forvandler seg så til en brunsvart puppe som overvintrer, enkelte ganger to ganger, før den klekkes.”
Her kan du lese mer om oksehodespinnerens utbredelse:
Oksehodespinner (Phalera bucephala) er ifølge Wikipedia en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den voksne sommerfuglen ligner sterkt på en avbrukket kvist når den sitter stille. De hårete larvene lever selskapelig på løvtrær. (Illustrasjon: Didier Descouens – Eget verk, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=15973043)
Hjemme i økologien
I en artikkel i nettmagasinet Harvest skriver biolog og forfatter Anne Sverdrup-Thygeson, som i 2020 ga ut boka På naturens skuldre: Hvordan ti millioner arter redder livet ditt (Kagge forlag), at ordet økologi kommer av ordet oikos, som betyr «hjem».
“Økologi er nettopp læren om vårt hjem. Ikke designideer for stuen eller siste skrik i kjøkkenstyling, men naturen, dette myldrende, grønne (tidvis hvite) utenfor vinduene våre. Hva vet du egentlig om ditt eget hjem – om naturen?” spør Sverdrup-Thygeson.
Og hun legger til: “En ting er at jevnlig kontakt med natur i form av jord, planter og dyr er med på å bygge vårt immunforsvar. Denne sammenhengen kalles biodiversitetshypotesen og handler om at tapet av biologisk mangfold og den økende forekomsten av en rekke ikke-smittsomme, kroniske sykdommer ser ut til å være sammenkoblet. Det handler om sykdommer som har å gjøre med at immunsystemet løper løpsk – multippel sklerose (MS) og leddgikt, astma, allergi, cøliaki, tarmbetennelser, diabetes 1.”
Økonomi og økologi
Jeg må innrømme at jeg nok egentlig veit ganske lite om naturen vår, men jeg trenger ikke være biolog for å forstå at vi mennesker som art vil slite hardt om vi løsriver oss fra naturen eller ødelegger den.
Har du forresten lyst til å gå tett på sommerfugllarver og andre insekter, så husk at nærkontakt kan gi deg svie og kløe. Enkelte larver har giftige hår, men jeg er usikker på om det er tilfellet også med oksehodespinnerlarven.
Under møtet i skogen holdt jeg nødvendig avstand, og dermed unngikk jeg mulig svie.
Men jeg klør etter å stemme på et parti som ikke stikker hodet i sanda, men som i størst mulig grad vil sørge for at økonomi og økologi kan gå hånd i hånd i framtida.
Så får heller oksehodespinnerlarven grave seg ned i bakken ved Sørlimyra; den har jo en annen - og vel så vakker - jobb å gjøre.
En diamant ligger omkring halsen som en bekymring. En lenke av prestekrager som en velsignelse.
- Pam Brown -
