Myke skritt over Skullerudmåsan
Det knaser i minusgrader når jeg skritter over myra. Likevel er det noe mykt og varmt med lys og former under februarhimmelen.
Før hver helg inviterer jeg til BEVEGELSE - en vandrebeskrivelse, et turtips eller en vakker endringsinspirasjon.
Det var en lettskya dag i begynnelsen av februar, en mandag, en slags gråmandag.
Jeg hadde bak meg flere dager med innendørsaktivitet, og skogen hadde ligget der urørt fra min side. Og jeg visste at det kom til å bli noen dager til neste gang jeg hadde muligheten, så da gjaldt det å bruke tida godt.
Ned forbi Skullerud
Jeg strena ned fra Bøler, forbi skistadionanlegget på Skullerud - der snøkanonene dura - og opp rundt vannforsyningsanlegget.
Et stykke inn i skogen tok jeg av østover og klatra til toppen av Korpåsen.
Her oppe er utsikta over byen bra, men for et stillhetssøkende hode blir det for mye lyd fra biler og andre maskiner.
Derfor vandra jeg videre over noen koller og hauger - og til slutt stod jeg nede på den frosne Skullerudmåsan.
En rolig flekk i Østmarka
Her ved myra er lyden fra byen mindre støyende, og det åpne landskapet gir lys i øyne og sjel. Jeg så det myke i det kalde, det fargerike i det grå og det kjærlige i en februardag i stille skog.
Jeg setter ekstra stor pris på disse stedene jeg bare kan nå til fots, i mitt eget tempo. Før jeg benka meg for lunsj i nordenden av myrområdet, tok jeg fram kameraet for å iaktta det hele skikkelig.
Her kommer femten av bildene på rekke. God, sakte tur!
