Da jeg rusla rundt Øvre Blanksjø, kjente jeg at tid og sted forsvant - og at skyggen og lyset på tjernet krøp inn i porene mine og forvandla meg.

Kjære Fjellstadputten. Tusen takk for at du vil være et av jordbærstedene mine - og for at jeg må gå til fots for å nå deg.