Gratitude at the pond

Ettermiddag ved Fjellstadputten, et solid konglekast sør for Nøklevann.

Kjære Fjellstadputten. Tusen takk for at du vil være et av jordbærstedene mine - og for at jeg må gå til fots for å nå deg.

Tusen takk, kjære øyenstikkere, for at jeg fikk besøke dere ved Fjellstadputten i dag, og for at dere dansa så kvikt og elegant for meg over det mørke tjernet. (Teksten fortsetter under bildet)

Pardans over putten.

Jeg hadde kravla meg gjennom skogen, jeg hadde snust meg fram med kameraet, jeg hadde børste hjortelusfluer vekk fra armer og nakkehår - og så kom jeg endelig til lysninga ved Fjellstadputten.

Tusen takk, kjære tordivel, for at akkurat du holdt meg med selskap da jeg satt med ryggen mot den ene furua på nordsida og myste utover tjernet. (Teksten fortsetter under bildet)

Billebuldring.

Jordbærstedet.

I ettermiddagssola klatra du så taktfast oppover nabotreet - helt til du falt ned i blåbærlyngen, bare et par centimeter unna åpningen på sekken min.

Ville du egentlig bli med meg hjem? Neste gang, tordivel, neste gang.

• POSTKORT: Når ei uke går mot slutten, vil jeg takke for noe som har vært godt og at jeg har gått.