Takk til Tammos trykkeri

Strengere smittevernsregler i Oslo har sendt en utstilling jeg har jobba med siden januar - ja, egentlig siden høsten 2017 - ut i det blå. Jeg skal være takknemlig for at jeg er kommet så langt, selv om det et kort øyeblikk føltes som å snuble i siste hekken.

• POSTKORT: Når ei uke går mot slutten, vil jeg takke for noe som har vært godt og for at jeg har gått.

På arbeidslista mi står det at jeg i dag skal lage en tekst der jeg takker Tammo Rist hos Pigs Imaging for det flotte arbeidet han har gjort med å produsere 42 bilder til utstillinga mi. Så da gjør jeg det. Takk, Tammo, dette er blitt lekkert.

Meningen var jo at jeg skulle vise alt fram hos Galleri Kunstgress kommende helg, men smittevernsrestriksjonene i Oslo blir nå strengere, og da legges utstillinga på vent.

Innenfor døra hos Galleri Kunstgress var plakaten til Beleza-utstillinga mi kommet opp forrige helg. Den blir nok hengende en stund til, men datoen blir endra.

Slett ikke så galt

Jeg snakker jevnlig med Odd Robert. Han er en nesten uunnværlig person i livet mitt for tida, og fredag - etter at byrådsleder Raymond Johansen hadde varsla smittevernsinnstramninger i Oslo kommende uke - ringte jeg Odd Robert umiddelbart.

Jeg veit at det er mange som de siste månedene har gått helt i kjelleren, for kanskje aldri å komme opp igjen, og jeg priser meg lykkelig for at jeg ikke har det slik. Men jeg hadde behov for en prat likevel, siden utstillinga mi egentlig skulle blitt vist i mai/juni i år, og så ble flytta på grunn av vårens nedstenging. Jeg ville komme brått i godt humør.

“Si noe lurt”, sa jeg til Odd Robert.

Og det han svarte kan oppsummeres slik:

• Du har jobba lenge og mye med et prosjekt som snart er i havn. Uansett utfall - om utstillinga aldri blir noe av, eller om du ikke selger godt - har du gått gjennom en forberedelsesprosess du kan være stolt av. Slikt er belønning i seg selv.

• Den dagen restriksjonene blir mindre strenge, kan et publikum hungrig på kulturelle opplevelser - og med ubrukte lommebøker - stå i kø foran galleriene. Det gjør de ikke nå for tida, så kanskje dette er godt for deg.

Galleri-butikk?

Det Odd Robert sa, ble en energiinnsprøytning for meg. Så jeg kasta meg rundt på fredagen, hadde en god og lang prat med Julie på Galleri Kunstgress, avlyste en vennemiddag knytt til den planlagte utstillinga, satte Facebook-annonsen min på pause, og varsla et par andre jeg har involvert i forberedelsene om at de kan vente med sitt.

Det rykka litt i utstillingsfoten igjen i går, da jeg besøkte flere gallerier i Oslo og fant ut at noen ville komme til å fortsette å holde åpent - fordi de definerer seg som “butikk” mer enn som “kulturarrangement”, og samtidig greier å la gjester ha to meter avstand mellom hverandre.

Jeg lufta dette med Julie, men hun svarte klokelig at Galleri Kunstgress fungerer under forhold som gjør at det beste er å holde stengt inntil videre.

En gang etter jul

Jeg har brukt søndagen til å slå meg helt til ro med at utstillinga ikke kommer til å finne sted i løpet av de tre første ukene som kommer. Og jeg har ingen tro på at byrådet i desember vil komme til å slakke mye på regler som angår små gallerier.

Dessuten tror jeg “folk flest” i Oslo vil bruke tid og penger mest på det som de anser som virkelig nødvendig før jul, og da kommer kanskje bilder fra Portugal et stykke ned på prioriteringslista.

Men på nyåret - for eksempel fredag 15.-søndag 17.januar - da tipper jeg at det står lange køer av kultursultne mennesker utenfor galleriene.

Bildene venter pent inne på arbeidsrommet mitt så lenge.

Mange vennlige

Mange av oppgavene som skal utføres i forbindelse med forberedelser og gjennomføring av ei utstilling, gjøres av andre enn utstilleren selv. Derfor er jeg avhengig av at andre setter av tid og energi.

Jeg er takknemlig for at jeg har så mange hjelpsomme og vennlige mennesker rundt meg, både familie, venner, bekjente og forretningsforbindelser.

Er jeg ekstra heldig, vil en utsettelse av utstillinga kunne føre til at enda flere enn de 130 som til nå har meldt sin interesse på Facebook, kan komme innom galleriet.

Jeg har for eksempel invitert den portugisiske ambassadøren i Oslo til å komme, men han har i utgangspunktet takka nei fordi han er i koronakarantene, hvilket han forhåpentlig ikke er om et par måneder.

Selveste storken

Dessuten ønsker jeg at forfatter Stig Holmås kommer innom. Det var han som skrev “Trommeslageren fra Tourigo”, boka som i aller første omgang inspirerte meg til å reise til Tavira. Og det var jo dette oppholdet i 2017-2018 som førte frem til alle de 42 bildene som skal opp på veggene i Galleri Kunstgress.

Storken plasserte nylig et av Stigs barnebarn på Østlandet, og han har ennå til gode å ta turen fra Bergen for å klemme den lille for første gang. La oss tro at det kan ordne seg snart.

Tusen takk, Stig, Tammo og alle dere andre. Vi har mye å se fram til.