En vandrers verdibaserte veivalg

Når jeg staker ut kursen videre på min vei, vil jeg sørge for at sekken min alltid inneholder gode doser med takknemlighet, vennlighet og hjelpsomhet. I topplokket bærer jeg sansing, undring og selverkjennelse, og i det fjerne skimter jeg livsglede, fred og gjensidig tillit.

I en liten reklamevideo har jeg sett og hørt den verdenskjente fotografen Annie Leibovitz komme med følgende oppfordring til dem som vil skape bilder og med dem fortelle historier: “When you first start off, stay with one lense, and see what it does.”

Den siste uka har jeg gått gjennom arbeidet jeg har gjort med nettside og andre prosjekter dette året, og når jeg nå gjør opp en slags status, ser jeg at det er noe som kanskje mangler. Men først vil jeg fortelle om det jeg syns fungerer.

Dette er bra

Jeg har brukt godt med tid på å forme et produkt bestående av bilder, turtips, takksigelser og andre betraktninger rundt det å bevege seg til fots inn i verden som ligger der og venter på oss. Det tror jeg har vært fornuftig.

Jeg har skapt en arbeidsdag som jeg selv har styring med, og jeg er mye utendørs. Begge deler er viktig for meg, det kjenner jeg på hver gang jeg reiser meg fra stolen ved datamaskina.

Dessuten har jeg satt meg noen vandremål i forretningsplanen min som kan generere meraktivitet. Det gir mening å kunne trekke drømmer inn som ideer, mål og prosjekter i et plandokument.

Dette kan bli bedre

Så til det jeg mener er litt uforløst, og det er knyttet til visjonen jeg har for “WALK - the world at our feet”, nemlig at WALK skal inspirere folk til å finne gleden og gevinsten ved å gå mer.

For det første syns jeg at jeg ikke har uttrykt klart nok hvorfor jeg mener at det å gå mer gir mennesker glede og gevinst.

For det andre lurer jeg på om det er noe mer enn gå-glede og gå-gevinst jeg ønsker å gjøre folk bevisst på.

Og for det tredje har jeg dermed ikke klart nok for meg hvem det er jeg prøver å nå ut til med tekstene og bildene jeg produserer.

Det er for så vidt greit nok at jeg trolig treffer en slags “menighet” med det jeg trykker av meg, og da mener jeg slektninger, Marka-brukere, og en og annen venn og bekjent. Det er også helt okay å foreslå vandringer jeg selv har gjort en gang eller to. Og i noen av bloggtekstene har jeg jo faktisk vært inne på dette med gevinsten og gleden jeg ønsker å inspirere folk til å finne. Men kan noen av dere som har fulgt med på det jeg presenterer, fortelle meg hvorfor jeg mener at dette er verdifullt?

Om det er nødvendig for meg “å skifte linse”, for å si det med Leibovitz’ ord, er jeg usikker på. Kanskje er det motivet jeg retter linsa mot, som må endres.

Verdigrunnlag

Som avslutning på den første WALK-bloggartikkelen 8.september i år skrev jeg: “Det vil glede meg om du som leser dette vil bli med meg et stykke. Jeg veit vi vil møte vennlighet, hjelpsomhet og takknemlighet på ferden. La oss gå!”

Nå ser jeg at jeg umiddelbart begynte å vri litt på dette. For i løpet av de siste dagene har jeg gått dypere inn i hva som er verdifullt for meg i den jobben jeg ønsker å gjøre som Walkman & Storyteller. Jeg har funnet ut at vennlighet, hjelpsomhet og takknemlighet ikke bare er verdier jeg vil møte hos andre på min ferd, men at de faktisk inngår i mitt eget verdigrunnlag når jeg vandrer, sanser, undrer, erkjenner og endrer meg.

Verdier kan variere avhengig av konteksten vi mennesker opererer i. Men jeg må innrømme at jeg mener vennlighet, hjelpsomhet og takknemlighet er verdier jeg selv skal strekke meg etter i all handling jeg går inn i.

Jeg sier ikke at jeg alltid har klart å la disse verdiene prege det jeg gjør godt nok, men jeg har et ønske om at jeg skal få det til så godt som jeg bare kan. Forbedringspotensialet er til stede, og det er godt at jeg veit det selv.

Begrepssortering

Når man blir klar over verdiene sine, merker man forhåpentlig at verdiene kan hjelpe en med å sette grenser, gi en selvtillit, skape indre ro og styrke motivasjon og drivkraft. I neste omgang gir dermed verdiene tyngde til visjoner, og i beste fall blir verdiene avgjørende for valgene man tar.

For at mitt arbeid med kartlegging av verdigrunnlaget skulle bli oversiktlig, tok jeg nylig for meg en rekke ord som svirra rundt på i notatbøkene mine og på skjermene mine. Kort fortalt ble det nødvendig for meg å klargjøre forskjellen på visjoner, “drømmetilstander”, handlingsverdier, kvalifikasjoner og egenskaper.

I skrivende stund opererer jeg nok fremdeles med for mange ord på blokka, men jeg vil likevel presentere dem her.

Verdier som oppfyller drømmer

Det er fem “drømmetilstander” jeg ønsker verdiene mine skal lede meg til så ofte som mulig:

Livsglede - som jeg oppnår ved å handle med takknemlighet og ærlighet.

Fred - som jeg oppnår ved å handle med vennlighet og empati.

Frihetsbalanse - som jeg oppnår ved å handle med tilgivelse og raushet.

Samhørighet - som jeg oppnår ved å handle med toleranse og åpenhet.

Gjensidig tillit - som jeg oppnår ved å handle med hjelpsomhet og ansvarlighet.

For å utføre handlingene mine bruker jeg egenskapene bevegelighet, sansing, undring, selverkjennelse og endringsvilje.

De beste jobbkvalifikasjonene mine er at jeg er strukturert, helhetsorientert, utendørselskende, språksterk og utstyrt med et godt fotoblikk.

Bevisst og skjerpa

“Du er i en fantastisk jobb. Vær stolt av det”, sier coachen min. Han legger til at forretningsutvikling kan være voldsomme saker, og at utviklinga må kunne fortsette også når det hele føles trått.

Og han sier at jeg kan være tjent med å operere med tre uthevede ord av hver sort i avsnittene over istedenfor fem. Ikke fordi ikke alt føles viktig for meg, men fordi å huske tre av hver sort kan gjøre meg mer bevisst og skjerpa i handlingsøyeblikket.

Det føles ikke trått nå, men det synes klart for meg at det fremdeles er et stykke fram til dagen jeg kan leve økonomisk av det arbeidet jeg gjør med “WALK - the world at our feet”.

I utgangspunktet ønsker jeg å opptre med en positiv og løsningsorientert innstilling.

Og jeg forestiller meg at jeg kan spisse både innhold og tilnærmingsmetode, ta noen kontroversielle valg, stå for det jeg mener, og i ord og handling vise at dette har noe for seg - uten at det fører til fordømming av andre.

I beste fall vil mine handlinger føre til bevegelse i en retning som leder til samhørighet og frihetsbalanse.

Parallelle aktiviteter

Så jeg vil fortsette med å lage tekster og bilder til bloggen og fotogalleriet jevnlig, og jeg vil sørge for at jeg hele tida har gående et slags hovedprosjekt ved siden av dette.

Når jeg får lagt bak meg den planlagte utstillinga “Beleza” på Galleri Kunstgress, noe som trolig vil skje dersom smittevernsrestriksjonene blir enklere å håndtere tidlig i 2021, er jeg rede til å gå løs på et nytt hovedprosjekt.

Jeg lover at jeg underveis vil se nærmere på det jeg mener kanskje mangler, altså hvorfor jeg vil inspirere folk til å gå mer, om det jeg steller med handler om noe mer enn det å gå, og hvem det er jeg vil nå med arbeidet mitt.

I mellomtida tar jeg gjerne imot kommentarer om hva som er verdifullt for deg som leser dette. Noen av dere drøyt 320 følgere har vel noe konstruktivt å komme med til meg.

På forhånd takk for vennlig hjelp!

Take the camera, go out in the world, find a way to tell a story that means something - to you.

Annie Leibovitz, fotograf