Jeg finner mye glede i å gå, i å fotografere og i å formidle opplevelsene mine. Det er mange måter å være til hjelp på, men der jeg finner min glede, er det mest sannsynlig at jeg kan bidra best.

Min intuisjon forteller meg at vi må ta vare på det biologiske mangfoldet, begrense ressursbruken, og bli flinkere til å fordele materielle goder - dersom mennesket skal overleve som art.

Uten bil er jeg blitt rikere på langsomme opplevelser som gir flere sanseinntrykk, grundigere undringslyst og mer bevegelige selverkjennelser.

Noen ganger er det seks dager i fjellet som skal til for at man kommer seg et steg eller sju videre på veien mot et Soria Moria.

Når jeg staker ut kursen videre på min vei, vil jeg sørge for at sekken min alltid inneholder gode doser med takknemlighet, vennlighet og hjelpsomhet. I topplokket bærer jeg sansing, undring og selverkjennelse, og i det fjerne skimter jeg livsglede, fred og gjensidig tillit.

Siden oppstarten tidlig i september har Facebook-sida til “WALK - the world at our feet” fått mer enn 300 følgere. Det er et gledelig faktum jeg tar med inn fjellet når jeg nå skal planlegge veien videre.

Jeg har gått av meg en skilsmisse, et ustabilt lynne og 25 kilo fett. Jeg har gått på meg nye venner, fabelaktige sanseopplevelser og et fryktløst humør. Så hvorfor skulle jeg slutte med å gå?