Omvei til Helvete, del 1: Himmel

Brødrene Bratland la i forrige uke sine bravader til fjellheimen. Det måtte jo gå til Helvete til slutt, men det starta himmelsk.

• Med ujevne mellomrom byr jeg på BLEKK I BEVEGELSE - en fantaserende, reflekterende eller filosoferende tekst som kan leses som en vandrebeskrivelse, som et turtips eller i beste fall som en vakker endringsinspirasjon.

• Dette er del 1 av 4 i serien “Omvei til Helvete” som beskriver en reise fra Østlandet til Vestlandet og tilbake igjen, utført av Brødrene Bratland i september 2021.

• Og her er del 2: https://www.walktheworld.no/blogg/omvei-til-helvete-del-2

Broren min og jeg står oppe på Valdresflye, 1389 meter over havet, med ryggen vendt mot den nye kafeen og nesa mot Rasletinden-området - og lurer på om det går an å komme nærmere Himmelen. Det kjennes ikke slik nå.

Dagen før la vi bak oss en kjøretur via Tyrifjorden til Fagernes og videre opp på fjellet, og natta i forveien tilbragte vi på Bygdin Høifieldshotel.

Vi hadde en følelse av at det gamle hotellet med historie dypt inni veggene - og nasjonalromantiske malerier, kunstferdig formede lampetter og skinnende sveivegrammofoner pent dandert i salongene - kunne være Himmelens forværelse.

(Teksten fortsetter under bildene.)

Ved Bygdin våkna vi til en langsom soloppgang, kuppelhus med dobbeltsenger og smakfull eggerøre før vi sneik oss nordover på den nasjonale turistveien.

(Teksten fortsetter under bildene.)

Så står vi altså der og skuer opp mot det blå.

Og med snøflekker og myrull på hornhinna ruller vi videre nordover, forbi panserkyr og lodne sauer i Sjodalen, til lunsj på Vågåmo og kaffe med bolle på Bakeriet i Lom.

Det er årevis siden siste besøk her, men det søte minnet om de digre, smakfulle bollevidunderne har ligget langt framme i panna de siste dagene.

(Teksten fortsetter under bildene.)

Søtbaksten gir energi nok til en aldri så liten fottur på ettermiddagen, og idet vi når fram til Breiddalsvatnet vest for Grotli, snører vi på oss fjellskoa og rusler inn i Hamsedalen.

Høsten har fargelagt terrenget i alle tenkelige nyanser av gult og oransje, brunt og rødt- og i rolig tempo suger vi til oss inntrykkene.

(Teksten fortsetter under bildene.)

På vei ned fra Hamsadalen krysser vi Skomakarelva og på vei ned mot parkeringsplassen får vi god utsikt mot himmelen over Strynefjellet.

Ingen av oss husker å ha stoppa opp særlig lenge i Stryn før, så der venter det oss nye opplevelser.

Om to overnattinger i den fagre vestlandsbygda bringer Brødrene Bratland nærmere himmel eller helvete, det vil tida vise. Men det er nok best å møte det hele med godt humør.

Gud bevare dette hus mot ildebrand og tyve, kjerringprat og djevelskap, mus og lus og tomme fad.

- Petter Dass -