Hvordan oppfører du deg i møtet med naturen? Forsyner du deg av friske trær til bålet ditt, går du på tå hev mellom maurene, eller er spørsmålet helt nytt for deg?

Det var en gang en mann som langsomt ville dykke inn i Rjukandefossen fordi han mente den skjulte en hemmelighet.

Jeg hører sildring av regn bare noen centimeter fra hodet mitt, jeg snur meg og plukker opp mobiltelefonen. Klokka viser 05.54. Jeg vrir meg tilbake og lukker øynene igjen.

Broren min og jeg står nedi ei dyp jettegryte i Espedalen og lurer på om det går an å komme nærmere Helvete. Det kjennes ikke slik nå.

Dersom Brødrene Bratland var tre, så hadde sikkert sistemann hett Helje. Harald, Henning og Helje - en utbroderende historieforteller, en fjasete orienteringsløper og en drapsdømt huleboer. Litt av en trio!

Det er en uendelig avstand mellom en hyggelig topptur til Gryta i Stryn og de voldsomme rasulykkene i Lodalen, selv om alt kan oppleves på en eneste dag.

Broren min og jeg står oppe på Valdresflye, 1389 meter over havet, og lurer på om det går an å komme nærmere Himmelen. Det kjennes ikke slik nå.

Elise vifter ofte med hendene mens munnen hennes deler livgivende refleksjoner og bevingede resonnementer med meg.

Mary Oliver skriver: “In truth, the work itself is the adventure. And no artist could go about this work, or want to, with less than extraordinary energy and concentration. The extraordinary is what art is about.”

Jeg sitter med panoramautsikt mot Oslo sentrum og fjorden foran meg, med mat og kaffe ved siden av meg på benken, og et staselig gammelt bygg rett bak meg. Det var liksom her i denne parken det hele starta i 1964.

En nomade finner veien til alenetid og støyfrie rom når det trengs for sinnsroens del. Men han kommer alltid tilbake til de andre, akkurat som Snusmumrikken gjør.

Slå følge med meg inn i naturen, ta deg et skogsbad, og kom ut med den roen du trenger for å møte omverdenen!