I flyt mot strømmen

Det handler om å gjøre ord til handling nå. Det handler om å flyte mot strømmen, om å fortelle om erfaringen, og om å leve i endringen.

På ettermiddagen nyttårsaften 2020 gikk jeg en strekning jeg sjelden bryr meg om å oppsøke. Det er liksom litt mørkt og dystert der, men det er absolutt forfriskende å ta seg motstrøms opp Ljanselva fra Skraperudtjern mot Nøklevann.

• Tidlig i hver uke byr jeg på BLEKK - en fantaserende, reflekterende eller filosoferende tekst der ordene bærer historien mer enn bildene gjør.

Min visjon med “WALK - the world at our feet” er at jeg gjennom en pakt med naturen vil inspirere folk til å gå mer, slik at de finner glede og gevinst i å ta vare på naturen og dermed også seg selv.

På forsida av nettsida mi, og nederst på visittkortet mitt, står det “Sharing stories, creating changes”. Det i seg selv er en slags forretningsidé.

Når jeg titulerer meg som Walkman & Storyteller er det fordi jeg mener at jeg gjennom det å gå - og det å formidle historier fra mine vandringer - potensielt byr på noe genuint som kan være med på å skape de endringene som skal til for at visjonen skal kunne bli oppfylt.

Vandringer i hverdagen

Siden WALK ble lansert i september 2020 har jeg gått relativt bredt ut med bloggtekster, fotografier i nettalbum og gjennomføring av en fotoutstilling i Oslo sentrum.

Det har handla en god del om oppholdet mitt i Portugal i 2017-2018, men i hovedsak har jeg konsentrert meg om å fortelle om korte og lange vandringer i hverdagen - både fysiske og mentale. Tankesprang, turbeskrivelser og visuelle øyeblikk er blitt presentert i hopetall.

Historiene mine er ekte. Det betyr at de bygger på mine tanker, følelser og holdninger i det øyeblikket jeg uttrykker dem - og dermed er historiene for meg i stor grad en slags egenterapi.

Men jeg har også fått tilbakemeldinger fra folk som sier de har fått et utbytte av bildene og tekstene mine - og det er jo supert.

Mening og konsistens

Formidleren i meg ønsker å finne en kurs som er så stødig at virksomheten kan leve lenge. Skal jeg lykkes med det, er jeg avhengig av jevnt og trutt å røre ved noe i andre mennesker.

Og jeg er slik skrudd sammen at jeg raskt mister interessen dersom de historiene jeg videreformidler ikke har en viss betydning og mening for meg selv. Derfor kan jeg bare i liten grad leve med “å by folk på det de vil ha”. Jeg må by folk på det som gir meg mening, og så får det gå som det går.

Det kan helt klart gå bra også i framtida, men det fordrer at jeg jobber rutinemessig med å forbedre meg på de områdene der jeg allerede har kvaliteter og interesser - at jeg i enda større grad er konsistent i oppbyggingen av min daglige virksomhet.

The way I see it, a consistent ritual is what allows you to open the door through which the muse of inspiration will flow in and reach you.

- Omar Itani -

Veien til handling

Etter at Beleza-utstillinga ble avslutta tidligere denne måneden har jeg nå i februar 2021 gått inn i tenkeboksen for å bearbeide drømmer og potensielle prosjektideer, med den hensikt å plukke ut én av dem til å bli vårens (og sommerens) hovedprosjekt.

Som jeg fortalte om i forrige BLEKK-artikkel, har jeg fått flere ideer fra gjester som var innom utstillinga på Galleri Kunstgress - og jeg har selv notert noen på blokka. Noen av disse ideene bearbeider jeg nå gjennom det engelsktalende ville kalt “contemplation and motion”, hvilket innebærer at jeg “smaker” på ideene og tar noen av dem med videre til “research” og forberedelser.

Kunsten i perioden med “contemplation and motion” jeg nå er inne i, er å dvele ved tankegodset akkurat lenge nok - eller kort nok. For ingenting vil skje med drømmer og ideer dersom de ikke settes ut i livet gjennom handling.

Skribenten Omar Itani formulerer det slik: “If you want to create change in your life, you need to remember this one rule: Spend 80% of your time in action, and 20% of your time in thought, contemplation, and motion.”

Rutiner og omveier

Jeg har i mange år levd i den tro at jeg ikke har trengt å handle før slikt som motivasjon er på plass. Relativt nylig har jeg innsett at det er lammende.

Det er med aktiv, rutinemessig handling at motivasjonen kommer krypende. Noen dager går slikt på skinner, andre dager humper og dumper det. Men det er essensielt å holde fast ved at resultater og mål i det fjerne ikke kan nås uten ganske jevn arbeidsinnsats - og en følelse av flyt.

Det finnes mange mulige snarveier i livet, og det er fristende å prøve dem ut. Men jeg har en sterk tro på at veien fram er et viktig mål i seg selv, og da er snarveier bortkasta for meg.

For øvrig er det noe i meg som stritter imot å følge den gylne middelvei - jeg tror det å klamre seg til middelveien gir mindre rom for læring og vekst enn om jeg tar noen omveier og sidespor.

Trygghet kan være godt av og til, men kan også komme i konflikt med den alltid nærværende endringen som vil finne sted. Flyter du med strømmen, kan du havne i ei bakevje.

Action seems to follow feeling, but really actions and feeling go together; and by regulating the action, which is under the more direct control of the will, we can indirectly regulate the feeling, which is not.

- William James -