Det er godt å gå seg litt vill av og til, det var fint å dele en av årets vakreste vandringer med en snill bror, og det er aldri lenge til neste sommer. Takk for 2020!

Jeg finner mye glede i å gå, i å fotografere og i å formidle opplevelsene mine. Det er mange måter å være til hjelp på, men der jeg finner min glede, er det mest sannsynlig at jeg kan bidra best.

Min intuisjon forteller meg at vi må ta vare på det biologiske mangfoldet, begrense ressursbruken, og bli flinkere til å fordele materielle goder - dersom mennesket skal overleve som art.

Uten bil er jeg blitt rikere på langsomme opplevelser som gir flere sanseinntrykk, grundigere undringslyst og mer bevegelige selverkjennelser.

Siden oppstarten tidlig i september har Facebook-sida til “WALK - the world at our feet” fått mer enn 300 følgere. Det er et gledelig faktum jeg tar med inn fjellet når jeg nå skal planlegge veien videre.

Ole Høiland var kjent som mestertyv og utbryterkonge. Han skal ha klart å rømme fra fengsel elleve ganger. Hula her nord for Årvollåsen er et av flere gjemmesteder han hadde i skogene rundt byen.

Jeg har gått av meg en skilsmisse, et ustabilt lynne og 25 kilo fett. Jeg har gått på meg nye venner, fabelaktige sanseopplevelser og et fryktløst humør. Så hvorfor skulle jeg slutte med å gå?

Jeg sier slett ikke at du skal fyke til København med første og beste buss. Men neste gang du kommer dit, kan du jo finne fram til dette blogginnlegget igjen og kanskje vandre den ruta Dan Turèll beskriver.

Takk, Hemsedal. Det har vært en naturlig vakker uke.

Du kan godt skynde deg forbi kalvene på vei til Steget i Hemsedal. Men har du barn med i følget, bør du stoppe og hilse på dem på veg ned igjen.

Finnes det te-drikkende gjetere i Hemsedal, tro? Finnes det i det hele tatt gjetere der?

Kjære alle dere som gir meg hjelp på veien slik at jeg får “WALK - the world at our feet” på beina. Tusen takk skal dere ha.