Gratitude at Kampen
Kjære Manfred Oberbauer. Tusen takk for at du viser fram akrylmaleriene dine på Galleri Kampen ei uke til. Flere bør ta turen hit til fots!
Det var nå på onsdag at jeg hoppa i gå-skoene mine og la av gårde ned forbi Østensjøvannet.
Jeg fulgte gangstien over Manglerud, den som leder de gående bort fra bilveier, kryssa Ringveien og gikk videre ned mot Alnaelva og Svartdalen.
(Teksten fortsetter under bildet).
Uferdighet
Takk, Manfred, for at du på en Facebook-video snakka om en uferdighet ved bildene dine som gjorde meg nysgjerrig og la ut på denne spaserturen.
Mitt første mål med turen denne dagen var nettopp utstillinga på Galleri Kampen.
Jeg forlot Svartdalsparken ved Enebakkveien - et område som du sikkert kunne hatt glede av å labbe rundt i med malersakene dine.
Så snodde jeg meg videre over Galgeberg og opp Normannsgata og Bøgata på Kampen og landa til slutt i galleriet i Norderhovgata.
Det ligger så tilbaketrukket der inne under de løvtunge trærne bak det røde gjerdet.
(Teksten fortsetter under bildet).
Mange etasjer
Rødfargen fant jeg forresten igjen da jeg åpna døra og gikk inn. Den smilte mot meg fra brilleinnfatningen til den hyggelige galleristen som satt der bak pulten sin i kroken og hilste meg vennlig velkommen.
Jeg gikk innover, jeg gikk opp på avsatsen, jeg satte meg ned for å la bilder fra Maridalen synke inn.
Jeg gikk ned en etasje, og en til, jeg studerte bildene som viser byggeplasser, bildene som viser gamle gater, bildene som viser plasser jeg aldri har besøkt i Tyskland, Italia og Østerrike, og jeg undret meg over bildet av en nyasfaltert vei ved Aurlandsfjorden i Sogn.
(Teksten fortsetter under bildet).
Du var jo ikke her samtidig med meg, Manfred, men jeg leste på et presentasjonsark at du reiser en del, at du sykler og går mye, at du er selvlært maler, at du ser på dine akvareller som nærmest dokumentariske beskrivelser, med skilt, søppelbøtter og annen infrastruktur. Du er jo ingeniør av utdanning, så da forstår jeg, men jeg ser jo også subjektiviteten som du hevder at du maler med.
Dikte videre
Takk, Manfred, for at du lar det være igjen noe til fantasien til den som betrakter bildene dine, for at du lar betrakteren få en mulighet til å dikte videre med bildene dine på netthinna, for at du minner meg på at mine egne fotografier og tekster forhåpentlig har i seg en uferdighet som kan gi andre en åpning for innlevelse.
Galleri Kampen, takk for at jeg fikk vandre rundt her inne i den gamle stallen så lenge jeg bare ville.
POSTKORT: Når ei uke går mot slutten, vil jeg takke for noe som har vært godt og for at jeg har gått.