Ukas bilde: De går hånd i hånd
I dag fyller faren min 78 år, og på mandag gjør mora mi det samme. De har gått hånd i hånd siden våren 1962. Gratulerer!
Ved slutten av hver uke presenterer jeg BLIKK - ukas bilde (eller bilder) med peker til galleriet her på “WALK - the world at our feet”.
Jeg har mye å takke dem for, de to som traff hverandre under russetida for snart 59 år siden. Tilfeldig vil noen kanskje si, men jeg tror nå det er mulig å finne en mening med det meste, også dette møtet mellom to nittenåringer i mai 1962.
Sommeren 1964 var de fremdeles sammen - ganske så tett - og i et visst tempo ble det trommet sammen til bryllup med fest på Nordre Skøyen Hovedgård utpå høsten. Og i mars 1965 ble de foreldre for første gang, bare en knapp uke før de begge fylte 22.
Når jeg lukker øynene og konsentrerer meg hardt, syns jeg ennå jeg hører lydene fra festdeltakerne, føler rytmen fra brudevalsen og kjenner smaken av marsipankake.
Bolle-samling
Siden har to barn til og et knippe barnebarn kommet i kjølvannet og blitt tatt vel imot.
Dansen har fortsatt gjennom mørke skoger, via muntre samlinger og til lysninger som her ved Rustadsaga i Østmarka ved påsketider i april 2020.
Noen tusen bergenske skillingsboller - eller kanelsnurrer, som vi sier her i øst - har trillet ut av ovnen til mora mi, og livet har tidvis blitt levd med et lag av strøsukker på toppen.
Vi er ikke blitt enige om alt her i verden, og vi jobber nok hardt innimellom med å akseptere ulikheter - men er det noe vi kan samle oss smilende rundt så er det skillingsbollene.
Fint å ha “skylda”
På bildene her er min datter Synnøve nesten 21 år gammel, altså på samme alder som mine foreldre var da de tok noen viktige valg i livet. Men ny fest på Nordre Skøyen Hovedgård for hennes del har jeg ikke hørt noe om ennå.
Jeg har ingen umiddelbare planer om noe slikt jeg heller, og jeg vil uansett aldri rekke å holde noens hånd i nesten 60 sammenhengende år.
Men det gleder meg å se at mine foreldre fortsatt holder koken. Mora mi sier fleipende at det er min “skyld” at det ble slik.
Det finnes vel verre ting å være “medskyldig” i enn at to mennesker fremdeles går hånd i hånd.
I dette albumet kan du se bilder fra Østmarka før 2021:
