Om ville gjess og alenevandring
Mary Oliver har sagt det så vakkert, med bare noen få ord. Og jeg pynter teksten med noen bilder fra dagens tur i Østmarka.
Under vignetten ORDKNAPP SKJØNNHET presenterer jeg rett som det er tekst og bilder i vakker forening.
Den amerikanske dikteren Mary Jane Oliver (10. september 1935 - 17. januar 2019) utviklet en livslang lidenskap for turer alene i naturen. Arbeidene hennes preges av en oppriktig undring over virkningen av “naturlige bilder”, uttrykt i ujålete ordelag.
Du kan lese mer om Mary Oliver her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Mary_Oliver
Under bildene fra turen min i Østmarka i dag kan du lese Olivers dikt “Wild geese”.
(Teksten fortsetter…)
“You do not have to be good.
You do not have to walk on your knees
for a hundred miles through the desert, repenting.
You only have to let the soft animal of your body
love what it loves.
(Teksten fortsetter…)
Tell me about despair, yours, and I will tell you mine.
Meanwhile the world goes on.
(Teksten fortsetter…)
Meanwhile the sun and the clear pebbles of the rain
are moving across the landscapes,
over the prairies and the deep trees,
the mountains and the rivers.
(Teksten fortsetter…)
Meanwhile the wild geese, high in the clean blue air,
are heading home again.
(Teksten fortsetter…)
Whoever you are, no matter how lonely,
the world offers itself to your imagination,
calls to you like the wild geese, harsh and exciting –
over and over announcing your place
in the family of things.”
