Mary Oliver skriver: “In truth, the work itself is the adventure. And no artist could go about this work, or want to, with less than extraordinary energy and concentration. The extraordinary is what art is about.”

Jeg følger myrdrag og koller - og så står jeg nederst i Torshølet og kikker utover Sør-Elvåga. Jeg har vært her før, men det hele virker nytt, tiden flyter og rommet kjennes uendelig.

Det er noe på gang der utenfor allfarvei, i “Landet bakenfor”. Det er noe som spirer og vokser, noe som snart bretter bladene ut.

Revehidalen i Østmarka inviterer til en vandring utenfor allfarvei. Stillheten fyller denne delen av “Landet bakenfor”, og det gjelder å bevege seg langsomt her.

Om du forlater skogsveiene og stiene, vil du få et glimt av det jeg kaller “Landet bakenfor”. Det handler selvsagt om det du ser, lukter, hører og kjenner. Men om du stanser opp og står helt stille, vil du kanskje også få smaken på noe mer.

Våren skyller inn over skogen og vakre skapninger tar til vingene.

Dikteren Mary Jane Oliver utviklet en livslang lidenskap for turer alene i naturen. Arbeidene hennes preges av en oppriktig undring over virkningen av “naturlige bilder”.

Jeg er, som alle andre mennesker, et dyr. Jeg er en etterfølger av mennesker som for tusenvis av år siden brukte det meste av den våkne tida si til å sanke, fange, jakte, spise og slappe av.

Jeg finner mye glede i å gå, i å fotografere og i å formidle opplevelsene mine. Det er mange måter å være til hjelp på, men der jeg finner min glede, er det mest sannsynlig at jeg kan bidra best.

Min intuisjon forteller meg at vi må ta vare på det biologiske mangfoldet, begrense ressursbruken, og bli flinkere til å fordele materielle goder - dersom mennesket skal overleve som art.