Sommerfuglleiken
Jeg sitter ved Fugleleiken og teller grønnfarger. Da lander en gul sommerfugl på matboksen min.
Under vignetten ORDKNAPP SKJØNNHET presenterer jeg rett som det er tekst og bilder i vakker forening.
Jeg lukker den halvfulle matboksen min for å ta en pause i formiddagsmaten. Så løfter jeg blikket og ser utover Fugleleiken under den varmende marssola.
Tre rapende svarte ravner flyr mot øst over myra. Vinden rusker tak i tretoppene og pusser ut trafikkduren fra E6 ved Skullerud. Foran føttene mine lyser et tranebær dyprødt fra den gulbrune mosen, og en edderkopp klatrer hastig over atter nye mosefarger før den forsvinner ned i ei tue.
(Teksten fortsetter…)
Jeg treller grønnfarger til jeg går i surr og lytter til surklingen under støvelsålene mine når jeg snur meg forsiktig på sitteunderlaget for å plukke opp kaffekoppen fra lyngen.
Da ser jeg en gul sommerfugl som svinser i sikksakk mellom furustammene, og idet jeg retter meg opp igjen kommer sommerfuglen brått over skuldra mi og lander rett ved matboksen. Den presser “snuten” mot skillet mellom topp og bunn på boksen.
(Teksten fortsetter…)
Men lokket er for tungt for sommerfuglen. Så tar den til vingene og forsvinner.
Jeg åpner boksen, og duften av grovbrød med brunost velter ut over myra igjen.
Den som ser utover, drømmer. Den som ser innover, våkner.
- Carl Gustav Jung -
