Den lille skapningen oppå steinen på dette bildet ble en samtalestarter under Beleza-utstillinga på Galleri Kunstgress.

Da jeg møtte Mário i Tavira, og valgte å bli venn med ham, tok livet en ny vending. Han satte pris på fotografiene mine og ville stille ut sammen med meg.

Synnøve kunne godt ha spilt seg selv i en film fra en sydhavsøy - det er noe med fargene hennes, den beskjedne gløden, og det faktum at dattera mi har reist med seilbåt i Karibia.

Tegning kan være inngangen til å finne skjønnhet i det vi ser på reise. Tegning krever at vi iakttar istedenfor at vi titter.

Jeg er, som alle andre mennesker, et dyr. Jeg er en etterfølger av mennesker som for tusenvis av år siden brukte det meste av den våkne tida si til å sanke, fange, jakte, spise og slappe av.

Nesten 20.000 fotografier minner meg om vennlige mennesker, hjelpsomme omgivelser og takknemlige dyr i Tavira. Tanken på at jeg i dag ikke kjenner fortsettelsen, syns jeg er vakker.

Jeg vil ta deg med på en reise gjennom morgengryet, en visuell vandring gjennom en februar-uke i Algarve i 2018, en oppvåkning.

Det var en gang en mann som bodde i ei gammel vindmølle på toppen av et fjell i Portugal.

Møtet med den lille byen i Algarve brakte meg utenfor komfortsonen, det førte meg nærmere meg selv, og det viste meg hvor herlig uforutsigbart livet kan bli når jeg går fryktløs og smilende inn i det ukjente.

Jeg drømte om Tavira i Portugal i sju år, uten egentlig å vite noe om stedet. Så tok jeg skrittet og reiste nedover for å bo der. Siden har lite vært som før.