Å klyve opp stengelen
Jeg har vært utenfor allfarvei igjen, og der snubla jeg over en hemmelighet pakka inn i ordknapp skjønnhet.
Under vignetten ORDKNAPP SKJØNNHET presenterer jeg rett som det er tekst og bilder i vakker forening.
Det er noe på gang der utenfor allfarvei, i “Landet bakenfor”. Det er noe som spirer og vokser, noe som snart bretter bladene ut.
Det er mai, og noe kommer snart til syne, ut av dvalen, så å si. Noe tar form. Noe nytt klyver opp.
Det er like før.
Ventepoesi
Nylig passerte “WALK - the world at our feet” 300 følgere på Instagram og 400 følgere på Facebook. Det er så gledelig!
Og mens vi alle venter på dette som er like rundt neste sving, hviler vi øynene på vakre ord fra boka Eg byggjer ikkje byar (Samlaget, 2010).
Terje Tørrisplass er hallingdøl, friluftsmann og skogsarbeider. Og så er han lyriker. Han bruker skog, åser og fjell som utkikkspunkt for sine innsiktsfulle ytringer. Her er Tørrisplass sitt dikt “Så går eg i grønsværet att” fra nevnte utgivelse:
I dag vil eg ikkje spake meg til
for nokon.
Berre svive rundt her
med ei barnål mellom tennene.
Utforske eit oreblad.
Klyve opp bregnestengelen.
Ikkje nøle
om det svaiar ørlite.
