Ukas bilder: Perfekt?
Mange vil nok si at bildene i denne artikkelen er fine - ja, kanskje til og med vakre. Men er det fotografen som er perfeksjonistisk eller er naturen perfekt? Eller er det ikke fullt så enkelt?
Når ei uke er over, presenterer jeg av og til BLIKK - ukas bilde (eller bilder) med peker til fotoarkiv eller nettbutikk her på “WALK - the world at our feet”.
Da jeg i desember 2017 oppholdt meg i Portugal, fikk jeg en kommentar fra en bekjent på noen landskapsbilder fra Tavira som jeg delte på Facebook-sida. Selv var jeg ganske fornøyd med bildene jeg hadde tatt.
“Nydelige bilder. Er du blitt perfeksjonist”, spurte Oddbjørn. Jeg takka og la til: “Jeg håper ikke det”. For hvem vil vel ha et slikt stempel på seg? Ikke jeg ihvertfall. Ifølge snl.no er en perfeksjonist “en person som ikke vil avslutte et arbeid før det er perfekt eller fullkomment (og derfor kanskje aldri får det ferdig)”. Og perfekt defineres slik: “Fullkommen eller fullendt; fullkomment utlært eller helt hjemme (særlig i et språk eller et fag)”.
Selvsagt vil jeg gjerne kunne vise fram så gode bilder som mulig, men jeg er ikke redd for å vise fram bilder jeg har tatt som i mine øyne ikke er helt førsteklasses.
Klarhet
Klarværsbildene du ser i første del av denne artikkelen er tatt under en vandring ved Sørlimyra og Nøklevann i Østmarka torsdag i forrige uke.
Klarvær får godt fram fargene i naturen, og sola kan gi spennende spill mellom lys og skygge.
Det er kanskje fristende å tro at sol fra skyfri himmel gir de beste natur- og landskapsbildene, men som du får se litt lenger ned i artikkelen, kan andre værforhold også by på interessante forhold.
(Teksten fortsetter under bildene.)
Tilsløring
Naturen er full av strukturer og mønstre som gjør det spennende å ferdes i den. Harmoni og disharmoni finnes i det store bildet og i detaljene som er så små at øyet nesten ikke kan oppfatte dem.
Slik jeg ser det kan både harmoni og disharmoni være vakkert, enten det behager øyet eller ikke. For skjønnhet er ikke det samme som perfeksjon; skjønnhet er i mine øyne det som i naturen som helhet - også blant mennesker - setter følelser i sving ved sin blotte tilstedeværelse, tilslørt eller ikke.
Mens klarværet ofte lyssetter mye av omgivelsene, kan tåka sørge for naturlig tilsløring som setter fantasien i sving. Det er uansett verdt å huske at få ting virkelig er akkurat slik de fremstår for deg i øyeblikket.
For en gammel nyhets- og reportasjejournalist som meg, preges bildene mine fremdeles av et slags ønske om å vise fram verden “dokumentarisk”.
Men det er selvsagt utopisk å tro at det er fullt ut mulig å gjengi noe akkurat slik der i det øyeblikket jeg trykker på utløserknappen. Uansett vil jeg ha redigert vekk det meste av verden rundt idet jeg velger å løfte kameraet, selv om farger, objekter og lys fremdeles opptrer på bildeflaten. Og noe av det som finnes på bildeflaten blir også “tukla litt med” under etterbehandling av bildet.
(Teksten fortsetter under bildene.)
Øyeblikk
Da tåka letta ikke så lenge etter at jeg kom til skogen fredag formiddag, var jeg tilfreds med at jeg trolig hadde klart å ta et lite knippe bilder som jeg kunne være fornøyd med. Men samtidig ønsket jeg at tåka skulle bli værende noe lenger, slik at jeg kunne sikre meg flere bilder.
Etter noen minutter fant jeg meg i at tilsløringa i nærområdet forsvant, og jammen ble det noen nye bilder på tampen, i noe som ligna på klarvær. Det gjelder jo å legge klaging og ønsketenkning til side og heller gjøre det beste ut av øyeblikket.
Det er en kunst å ta seg tid i naturen til å la elementene falle på plass. Det eneste du selv kan styre, er egentlig perspektiv og utsnitt, i tillegg til noe redigering ved datamaskina.
(Teksten fortsetter under bildene.)
Langvarig arbeid
For noen år siden gikk jeg en tur i Østmarka sammen med en eldre fotograf som alltid bærer kameraet sitt i sekken. Når han ser det han mener er et bra motiv, åpner han sekken og tar fram stativ og kamera. Om det fremdeles ser ut som et motiv når han har fått montert opp utstyret, trykker han på utløserknappen. Om han ikke er helt fornøyd med det han ser, lar han være å trykke.
Jeg lærte noe den dagen. Jeg begrenser meg noe mer enn tidligere, men jeg tar fremdeles for mange bilder; det er bare en liten brøkdel av bildene mine som publiseres. Resten blir liggende urørte i arkivet mitt. Men jeg jobber med saken, altså det å ta færre bilder - samtidig som at de bildene jeg faktisk tar, skal bli enda mere verdt å vise fram.
Jeg er heldig som visstnok har “et godt blikk”, men jeg har da også brukt mange år på å trene det opp. Og akkurat det er det mange andre som får til også.
Om det er en perfeksjonist i meg som styrer arbeidet, tviler jeg på. Fullkommenhet er ikke noe mål i seg selv, og hva skulle jeg gjøre den dagen det ikke var mer å lære?
Heldigvis forandrer verden seg hele tida. Jeg er ikke helt hjemme ennå, og det er magisk.
(Teksten fortsetter under bildet).
Bilder til salgs
Ta gjerne turen til nettbutikken min:
https://haraldbratlandcarlsen.myshopify.com/
Ønsker du å kjøpe andre bilder enn de som er i nettbutikken, tar du kontakt på:
“Don't try to be original. Be simple. Be good technically, and if there is something in you, it will come out.”
