Rolig rabalder i Revehidalen
Det har knaka, knasa, skvalpa og braka i “Landet bakenfor” den siste måneden. Den livgivende stillheten er aldri helt lydløs.
Under vignetten ORDKNAPP SKJØNNHET presenterer jeg rett som det er tekst og bilder i vakker forening.
Da jeg gikk nordover gjennom Revehidalen øst for Nøklevann siste søndag i april, var sildring fra bekken og en og annen fugl det eneste jeg kunne høre.
Men når jeg ser på bildene jeg tok på turen, kan jeg levende forestille meg det rolige rabalderet som må ha funnet sted i møtet mellom snø, is, vind og trær gjennom vinteren og den tidlige våren. Jeg syns jeg hører det gamle falle og det nye få feste, og jeg aner hvordan det lukter, smaker og føles på huden når april stormer, feier og smiler gjennom Revehidalen mens vinteren smelter.
Det er - som Bjørnstjerne Bjørnson skrev i diktet “Jeg velger meg april” - slik at denne måneden eier evner og velter krefter. Det er i april sommeren blir til.
….om jeg fant noe revehi? Nei. Men kanskje gjemmer det seg noen bak isen som ennå ikke var smelta helt i slutten av april….
God tur i “Landet bakenfor”!
Bildene du nå har sett er fra ei vandring gjennom Revehidalen øst for Nøklevann, fra Øgården i sør til Hestehølet i nord. Om du ønsker å ta turen, men vil ha en annen vei tilbake, kan du følge blåstien over Slettfjell, og slik kan det se ut:
